Reklame bryter etiske regler

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Flere private helsetilbudene følger ikke de etiske reglene når de reklamerer for tjenestene sine. Temaet er jevnlig på agendaen i møtene til Rådet for legeetikk.

MER TREFFSIKRE RESSURSER NØDVENDIG: Rådets leder Svein Aarseth med fra v. Bjørn Hoffmann, Kjersti Toppe, Marit Hermansen og Erik Kreyberg Normann. Foto Lise B. Johannessen

– I 2015 har vi brukt mye tid på saker som handler om markedsføring og annen informasjon om helsetjenester, sier leder av rådet Svein Aarseth. – I tillegg vet vi det er mange tilfeller som aldri blir klaget inn til oss.

I 2013 registrerte rådet en nedgang i klagesaker om villedende markedsføring. I 2014 økte derimot antallet igjen, og i både 2014 og 2015 har de behandlet flere alvorlige saker. Rådet bestemte seg derfor for å arrangere et seminar om temaet.

– Vi ønsker å rette søkelyset på private tjenesteytere – både som leverandører av offentlig helsetjeneste, men også som tjenesteytere i markedet, sier Aarseth.

Roser rådet

Med flere private helsetilbydere øker også konkurransen om pasientene. Dermed må flere synliggjøre hva de kan tilby befolkningen, og hvorfor pasientene skal velge akkurat dem.

– Det er bra med god tilgjengelighet, men mer helsetjenester gir ikke nødvendigvis bedre helse. Helsetjenesten skal ikke spille på folks usikkerhet, sier president i Legeforeningen Marit Hermansen, og understreker at dette også gjelder for den offentlige helsetjenesten.

Marit Hermansen var en av innlederne på seminaret. Hun roste rådet for å løfte temaet. Der innledet også professor Bjørn Hoffmann ved Senter for medisinsk etikk, administrerende direktør ved Curato røntgen Erik Kreyberg Normann, og stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

Marit Hermansen mener det er viktig å nyansere forskjellene mellom private og offentlige tjenestetilbydere.

– I debatten om private og offentlige tilbydere, særlig mellom politikere, settes det ofte opp et uforsonlig skille mellom den private helsetjenesten på den ene siden og den offentlige på den andre. Men bildet er langt mer nyansert enn som så. Vi har offentlige helsetjenester som ikke er gratis for pasientene, og vi har private helsetjenester som betales fullt ut av det offentlige. Men, påpekte hun, vi må hegne om et sterkt offentlig helsevesen.

Bjørn Hoffmann påpekte at markedspåvirkningen tidligere var rettet mot profesjonene, men at de nå i stadig større grad rettes mot konsumentene. Han tok også opp etiske utfordringer knyttet til denne type markedsføring. Markedskreftene virker gjennom helt andre mekanismer enn de faglige, sa han.

Mer til de som trenger mest

Målet med helsevesenet er å sørge for best mulig helse i befolkningen. Til dette er det en begrenset mengde ressurser. Helseressurser er derimot ikke ensbetydende med penger – pengene er en måte å skaffe og organisere ressurser som sykepleiere, leger, medisiner, utstyr, bygg osv. Ressursene må brukes riktig.

– Fordeling av ressurser bør i større grad handle om å sjalte ut behandlingsformer og diagnostiske verktøy med ingen eller usikker effekt. Vi vil at helseressursene skal fordeles mest mulig rettferdig – og komme de syke til gode, understreket Marit Hermansen. – Ved å gjøre helsetiltakene mer treffsikre vil vi kunne frigjøre ressurser. Dette må også gjelde for de private helsetilbyderne.

Pedagogisk utfordring

Legens møte med pasienter som ønsker mer diagnostikk og behandling kan være krevende. Marit Hermansen mener leger har et ansvar for å hjelpe og informere, men også et ansvar for å hjelpe pasientene til å bli «skeptiske etterspørrere».

– Vi må hjelpe dem å sortere all informasjon de utsettes for, og være kloke veivisere. Dette er en pedagogisk utfordring som vi kanskje ikke har tatt helt innover oss, sa hun.

Slik den enkelte lege har ansvar for den informasjonen som gis til en enkelt pasient, har også legeprofesjonen ansvar for hva som presenteres for befolkningen som medisinske tjenester og at presentasjonen skjer på en etisk forsvarlig måte.

– Verken pasienter, samfunn eller profesjonen selv er tjent med at leger driver markedsføring som har negative virkninger og som i verste fall kan føre til helseangst, understreket Marit Hermansen.

Mediene skriver mye om helse og flere har pekt på medienes vinklinger som en av flere drivkrefter for økningen i etterspørselen av helsetjenester.

– Vi har et regelverk som vi må forholde oss til. Men når vi ser at grensene flyttes og nye metoder kommer til, bør også vi være oppmerksomme på hva slags informasjon befolkningen utsettes for, sa hun.

Anbefalte artikler