Helse er et politisk valg

Helsepolitikk

– Frister det ikke å bli politiker når du vet så mye om hva som kan gi gode resultater i et folkehelseperspektiv?

– Jeg tror det er bra jeg ikke har vært engasjert i partipolitikk, det kunne skadet HUNT som det i dag er tverrpolitisk enighet om å støtte. Personlig fikk jeg avsmak på politikken allerede på videregående skole. Det er trist å se politiske debatter på TV. Når det er sagt, snakker jeg gjerne med politikere om hva vi holder på med fordi jeg synes det er viktig å gi dem folkehelsekunnskap når anledningen byr seg, sier han, og legger tørt til: – Dessverre opplever vi ofte at de er lite interessert i hva vi har å fortelle.

Selv om han utad er partipolitisk nøytral uttaler han seg ofte om helsepolitikk.

– Jeg kan jo ikke holde på med samfunnsmedisin uten å si noe om det jeg holder på med, selv om fagområdet er komplekst. På individnivå er det lett å vise hvilke tiltak som virker, det er mye vanskeligere på samfunnsnivå. Noen har kalt dette «loven om den omvendte evidens». Det er lettest å finne bevis for enkle tiltak med begrenset effekt i befolkningen, mens det er vanskeligere å finne evidens for tiltak som trolig har bred effekt. Vi kan for eksempel ikke sikkert vite konsekvensene av å skattelegge usunn mat eller gi skattelette på sunn mat. Det er mange ukjente faktorer som viser seg å spille inn når slike vedtak fattes.

Man skal ikke lese mange av Krokstads artikler før hans helsepolitiske synspunkter er mer enn lette å få øye på. Nå fristes han til å referere en av sine artikler som belyser sammenhengen mellom helse og politikk.

– Siden vi ikke kan eksperimentere for mye med en befolkning er det spennende å se på konsekvensene av naturlige eksperimenter, for eksempel et regjeringsskifte. Da Sovjetunionen brøt sammen og Jeltsin ble president, skjedde det store forandringer i russisk alkoholpolitikk. Gorbatsjov hadde holdt fast på en streng alkohollovgivning, mens Jeltsin ikke bare drakk mer enn sunt var selv, han liberaliserte lovgivningen betydelig. Etter få år så man konsekvensene for folkehelsen: Gjennomsnittlig levealder i Russland sank med 5 – 6 år. I stor grad handlet dette om økt dødelighet av alkoholrelaterte sykdommer.

– Hva mener du våre politikere bør prioritere i folkehelsearbeidet fremover?

– Jeg mener at bekjempelse av fedme bør være et sentralt mål. Det er viktig å skille mellom overvekt, som ikke har så stor betydning for folkehelsen, og fedme som helt klart gir redusert livskvalitet, dårlig selvbilde og økt dødelighet. Biologisk sett er mennesker skapt for å velge energibesparende løsninger og innta mer næring enn vi trenger når anledningen er der. For å motvirke dette må det tas politiske grep. Da tenker jeg særlig på gevinsten ved å legge til rette for økt hverdagsaktivitet. Det er åpenbart mer å hente her enn å øke helsebudsjettene, reparasjon koster mer enn forebygging.

Nå er han i sitt ess, fri taletid for egne meninger tar han som en gavepakning og gyver på med ting han brenner for:

– Videre er det umulig å overse kunnskapen om sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse. Politikerne kan sørge for at inntektsulikhetene ikke øker. De kan opprette og vedlikeholde velferdsordninger som utjevner ulikhet. Politiske grep for å sikre et inkluderende arbeidsliv, gode barnehager og skoler vil også bidra til god folkehelse. Jeg mener også at politikerne må ta innover seg konsekvensen av liberalisering av alkohollovgivningen, der holder vi på å glippe. Prisene synker, åpningstidene forlenges, og konsumet øker. Når vi ser tallene fra Russland i 90-årene, forstår alle hvilke helseeffekter dette har. Som kontrast til dette har vi røykeloven som har hatt en fantastisk effekt – nesten helt gratis fikk politikerne redusert røykeandelen i befolkningen betydelig, sier han og oppsummerer:

– Jeg tror det er så kjedelig at det må lovverk til for å endre atferd i en befolkning. Det er faktisk ikke slik at folk først endrer holdning, for så å endre atferd. Det så vi tydelig med den siste røykeloven som først møtte stor motstand, men som meget raskt ble akseptert. Nå er det slik at hvis vi igjen skulle tillate røyking på offentlig sted, ville det blitt like stort ramaskrik som da røykeloven kom. Atferdsendring endrer normer, ikke omvendt. Det må byplanleggerne ta inn over seg: Skal folk gå og sykle mer, må det gjøres til det mest attraktive alternativet. Sunn mat må gjøres billig, og usunn mat må koste mer.

– Du er jo ganske «stalinistisk» i dine resonnementer.

– Ja, det er jeg, og jeg tror det må til. Det er vel knapt noe land i verden der den individuelle friheten er større enn i Norge. I folkehelsearbeidet må man tenke litt som i barneoppdragelse, det som er smart for å påvirke barns atferd, er også smart for voksne. Vi mennesker har ingen grenser selv, vi vil alltid hige etter mer. Vi må tørre ta noen grep, selv om det strir mot den individuelle frihetstenkningen som rår i dag. Noen tror at jo mer frihet, desto bedre, men verken barn eller voksne har det godt i grenseløse omgivelser.

Selv om kona får æren for å ha dratt hans akademiske karriere i gang, aner vi at hans suksess har krevd hardt, strukturert arbeid i mange år. Selv sier han at han drives frem av sitt engasjement og trivsel i jobben.

– Jeg er heldig som har så mye energi og godt humør, det er jo innlysende at humor og trivsel betyr mye for hva vi makter å skape i jobben vår.

– Men hva har du ofret på veien?

– Jeg skjønner at du vil vite noe om balansen i forhold til familien. Kona sier at jeg har jobbet for mye i alle år, men i det siste hører jeg mindre om det fra den kanten. Hun er nå rådmann i Steinkjer kommune og jobber ofte mer enn meg. Tross stor arbeidsinnsats mener jeg at vi har klart å holde søkelyset på et tett og godt forhold til barna. Igjen må jeg gi kona mest ære, det er hun som best har passet på strukturen i familien, for eksempel med at vi alltid har gått hjem klokken fire for å ha familiesamvær til barna har lagt seg. Etter det har vi ofte begge hatt nok en arbeidsøkt før sengetid. Jeg elsker musikk og tar meg tid til å spille piano i to jazzband. I den grad jeg synes jeg ikke får tid nok til fritidsaktiviteter, er det vel fjellturer det er blitt litt for lite av. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å vandre i Trøndelags vakre og varierte natur enn jeg faktisk har fått til så langt i livet.