Kommentar

RE: Legehelter - og antihelter

Torgeir Bruun Wyller
Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Interessekonflikt:  Nei

Problemet er nok ikke at jeg ikke har oppfattet Siv Cathrine Høymorks budskap, men at vi i ulik grad tror på en «kvikk fiks» for kunnskapsutvikling i medisinen. Jeg er meget klar over at klinisk erfaring, patofysiologisk resonnement, observasjonelle, epidemiologiske, kvalitative og mekanistiske studier alle har sine svakheter og begrensninger, og ikke alene kan veilede medisinsk praksis. Derfor er jeg en ivrig bruker (og produsent) også av randomiserte studier og systematiske oversikter og metaanalyser av slike. Jeg mener at ulike kilder til kunnskap alle er nødvendige og legitime, og at det ikke finnes noen «kvikk fiks». Cochranebevegelsens metoderepertoar må finne sinn plass i samspill med andre kilder til kunnskap.

Kunnskapssenterets posisjon, her representert ved Høymork, synes derimot å være at bare man får gjort tilstrekkelig mange randomiserte studier og metaanalyser, så vil behovet for andre metodologiske tilnærminger til medisinsk behandling avta og nærmest opphøre. Kunnskapssenteret undervurderer de randomiserte studienes og metaanalysenes svakheter og gir dem en særskilt forrang, samtidig som andre kilder til kunnskap nedvurderes.

Kunnskapssenteret er et statlig sannhetsministerium med et tresifret antall ansatte til å promotere sitt syn. Motforestillingene artikuleres av internasjonale vitenskapsteoretiske kapasiteter uten noen tilsvarende lobby (1-3). Kunnskapssenterets posisjon passer som hånd i hanske med en byråkratisk-administrativ ideologi som har kontroll over helseprofesjonene som ideal. En konsekvens av mitt syn blir derimot at det er i pasientenes interesse å verne om helsepersonellets kliniske frihet. Et slikt syn er truende for den helsebyråkratiske makteliten (4).

Litteratur

1. Cohen AM, Stavri PZ, Hersh WR. A categorization and analyses of the criticism of evidence-based medicine. Int J Med Inform 2004; 73: 35-43.

2. Goldenberg MJ. On evidence and evidence-based medicine: lessons from the philosophy of science. Soc Sci Med 2006; 62: 2621-32.

3. Worrall J. Evidence in medicine and evidence-based medicine. Philosophy Compass 2007; 2: 981-1022.

4. Ekeland TJ, Kirkengen AL. En Pisa-debatt for helsefeltet? Morgenbladet 9.10.2015.

Published: 13.10.2015
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media