En genetikers genom

Sorteringsdebatten

I forbindelse med Oslo universitetssykehus-fusjonen ble Dag Undlien leder av Avdeling for medisinsk genetikk, nå en av sykehusets raskest voksende avdelinger. Han ser lyst på fagets fremtid, til tross for debatter om sorteringssamfunn, designerbabyer og overdiagnostisering.

– Det å være i et fag hvor det skjer en så ekstremt rask utvikling, er utrolig spennende. Det jeg gjorde av genetiske undersøkelser i løpet av tre år som doktorgradsstipendiat, kan nå gjøres på fem minutter. Det er helt uvirkelig. Teknologien vil muliggjøre at genetikken etter hvert blir den spesialiteten som er nærmest til å virkeliggjøre en persontilpasset medisin, sier Undlien entusiastisk.

Han er opptatt av at faget må forvalte den nye kunnskapen på riktig måte, men antyder at både Datatilsynet og Bioteknologirådet tidvis kanskje svartmaler fremtiden. – Det ligger vel i sakens natur at jeg er i forsvarsposisjon her, men det er noen allmenne problemstillinger som hefter ved genetikken som ikke alltid gir så mye mening. Når det gjelder dette med sortering, så har vi jo et lovverk som forbyr diskriminering. Sortering og diskriminering er jo noe vi som samfunn ikke ønsker. Det er jo ikke spesifikt knyttet til genetikken, sier han.

Han understreker: – Det er viktig at verdien av genteknologi ikke drukner. Teknologien må ikke bli fremstilt som så skummel at de som faktisk trenger den mest, ikke bruker den.

Likevel – vi er nødt til å pirke litt i hvorfor Harald Eia observerte tilløp til pulsstigning da Bioteknologinemnda (nå Bioteknologirådet) ble tema. Den ellers så joviale professoren blir kanskje litt kortere i tonen – og litt strengere i blikket.

– Det har vært flere saker der jeg har vært uenig i Bioteknologirådets vurderinger. Tidvis opplever jeg dem litt som et «tilsyn», på bekostning av det å være en aktør som skaper nødvendig debatt. En evaluering gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2012 pekte nettopp også på dette. Det kjente jeg meg veldig igjen i, kommenterer han. Undlien er likevel ikke fremmed for debatt rundt etiske spørsmål når det gjelder den kliniske bruken av den nye genteknologien.

– I hvilken grad bekymrer det deg at større bruk av genteknologi kan bidra til økt sykeliggjøring og til overdiagnostisering?

– Dette er en veldig reell bekymring som jeg deler. Samtidig mener jeg at vi i Norge har bedre muligheter enn i svært mange andre land til å forhindre dette, fordi vi hovedsakelig har et offentlig helsevesen hvor det stilles økende krav til kostnad-nytte-evalueringer før man innfører nye metoder. Jeg ville frykte dette langt mer hvis vi skulle få et storforbruk av «direct to consumer»-testing eller private helseaktører som er mer profittdrevet. Se på de private helseaktørene også her i landet som i annonser henvender seg til menn som meg og anbefaler PSA-screening – til tross for at dette ut i fra et kostnad-nytte-perspektiv er svært tvilsomt, ifølge mange, sier Undlien.