Den sosiologiske veien til medisinen
Da Undlien vokste opp på Blindern i Oslo i 1970-årene, var det en annen polarisering som gjaldt – den mellom sosser og friker. – Jeg var en klassisk usikker tenåring, veldig lite motivert for skolen. Jeg skled igjennom på et vis. Vitnemålet så helt greit ut, men det var ikke noe å komme inn på medisin med, husker han.
Med en forkjærlighet for store strikkegensere og stort engasjement mot atom-våpen var det liten tvil om hvor unge Undlien sto. At det var sosiologi som skulle vekke studiemotivasjonen til dagens professor i medisinsk genetikk, er ukjent for mange.
– Da jeg kom inn på sosiologi, var jeg inne i en slags radikaliseringsprosess – i hvert fall i mitt hode. Jeg var ganske søkende og sugde til meg alt om Marx og andre viktige sosiologer. Den gang var sosiologi veldig radikalt. Jeg husker man sa: «Her på sosiologi har vi bare én konservativ, Vilhelm Aubert, og han stemmer SV», forteller Undlien. Han benekter likevel løse rykter om at han satt og strikket på forelesning.
Sosiologi ga i 1980-årene ekstrapoeng hvis man ville inn på medisinstudiet. En kilde mener Undlien umulig kan ha rukket å bli sosialisert inn i det sosiologiske verdensbildet på denne tiden. Hadde han det, påstår kilden, var det nemlig ikke mulig å gå glipp av at den sosiologiske selvforståelsen først og fremst handlet om å være en motvekt til naturvitenskapen. Lykkelig uvitende om dette kom Undlien inn på medisin – med sine ekstrapoeng fra sosiologien – i 1985.
– Da jeg begynte på medisin, var jeg preget av sosiologien på den måten at jeg tenkte jeg skulle bli samfunnsmedisiner, forteller genetikkprofessoren.
Slik gikk det ikke. Men i tilfelle noen skulle være i tvil – arv og miljø er like viktige størrelser, og selv moteordet epigenetikk forandrer lite på det for Undlien.
– Jeg er sosiolog nok til å mene at miljøet påvirker oss svært mye. Epigentikken forandrer ikke så mye på arv-og-miljø-debatten egentlig. Den er mer en mekanismeforståelse av hvordan miljøet kan påvirke oss – med andre ord bare én av mange måter miljøet påvirker oss på.
Han utdyper pedagogisk: – Noen studier peker på at tvillinger, når de er nyfødte, epigenetisk sett er veldig like. Men jo lenger de lever og jo lenger de har levd fra hverandre, desto større blir de epigenetiske forskjellene mellom dem, de akkumulerer miljøforandringer sånn i vid forstand. Noe som gjør dem mer og mer ulike.