«Du raserer helsetjenesten»
Men litt lenger nord i Lofoten, i Svolvær i 1997, var ikke alt like bra. Vågan kommune slet med å rekruttere leger til faste stillinger. Mye av pengene i kommunekassen gikk til å dekke leieutgifter til danske og svenske vikarleger.
– Jeg søkte etter hvert på en kombinert allmenn- og kommuneoverlegestilling i Vågan kommune og opplevde at helse nærmest var blitt en salderingspost da jeg kom dit. Svolvær Legesenter hadde i løpet av det siste året hatt 26 legevikarer, og man hadde en utekontortjeneste som etter min mening ikke fungerte.
Ordningen med utekontor i Vågan besto av sju små legekontorer rundt i kommunen, der legene drev ambulant virksomhet.
Morten Bain gikk inn for å avvikle tilbudet. Han lener seg frem på kontorstolen da han gjenforteller historien: – Disse legekontorene skulle spare pasientene for lang reisevei – man skulle hjelpe folk der de var. Det var imidlertid et dyrt prosjekt, og kontorene holdt svært variabel kvalitet. Ved noen var det minimalt med utstyr, ved andre defekt utstyr, det var knapt lys i lyspærene... Dessuten var det endrede kommunikasjonsforhold. Jeg sluttet etter hvert å reise rundt og ba heller pasientene komme til meg. Litt bastant, men sånn ble det.
Bains valg vakte sterke reaksjoner og førte til at han måtte forsvare og forklare seg gjennom totalt fem folkemøter i kommunen.
– Jeg følte meg virkelig som dr. Stockmann i Ibsens En folkefiende. «Du raserer helsetjenesten,» sto det i en kronikk. Som du ser har jeg spart på avisutklippene, og det er ikke mye hyggelig lesning der. Men det er greit å spare litt på historien, for da kan man kanskje lære av det i framtiden.
– Ja, og nå sitter du her, nesten 20 år senere. Hva har du lært?
– At forandring er vanskelig og tar tid, både for helsepersonell og for pasienter.
Etter det femte og siste folkemøtet fikk allmennlegen nok. Han tok ordet på møtet og siterte fritt etter norgeshistorien: «Harald Hårfagre klarte å samle Norge til ett rike, men da han kom til Vågan og skulle samle legekontorene, ga han opp!»
– Det var uttrykk for min oppgitthet.
– Var du ydmyk i debatten, eller sto du på ditt?
– I ettertid ser jeg at jeg tidvis var for lite ydmyk. I min iver etter å endre til det bedre forsto jeg ikke fullt ut det folkelige engasjementet. I akkurat denne saken sto jeg veldig på mitt. Jeg mener jo fortsatt at det var rett.
Og det endte i Bains favør. Utekontorene ble lagt ned, og helsetilbudet ble sentralisert til Svolvær.
– I dag er det ingen som klager på det eller etterspør disse kontorene. Jeg tror oppriktig at helsetilbudet til befolkningen er blitt bedre som følge av dette.
– I dag pågår det jo en ny debatt rundt sentralisering av helsetjenesten, spesielt med tanke på akuttberedskapen i sykehusene. Hva tenker du som distriktslege om dette?
– Akuttberedskapen må bestå. Om for eksempel Lofoten sykehus må legge ned dette, vil mange andre bærebjelker falle sammen som dominobrikker. Anestesitilbudet vil bli svekket, det samme med akuttkirurgien, selvfølgelig, og så videre, sier han og gestikulerer med hendene.
– Når det gjelder elektiv kirurgi, derimot, ser jeg annerledes på saken. Da er min erfaring at folk er villige til å reise et godt stykke for å få den beste kvaliteten. For eksempel – om pasienten min skal operere kneet og vet at det gjøres best på Tynset, reiser hun gladelig dit, forklarer han.