Kommentar

RE: Klimakamp er helsearbeid

Gunnar Kvåle
Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Interessekonflikt:  Nei

G Kvåle svarer:

Jeg vil takke Knut Fjæstad for kommentaren, og er enig i at det er naturlig å diskutere global befolkningsvekst blant årsakene til økende klimagassutslipp. Hovedproblemet er imidlertid at dagens befolkning på 7 milliarder står for et økende fossilbasert forbruk som alt nå forårsaker klimagassutslipp på et nivå kloden kan tåle bare i få år framover. For å oppnå en forsvarlig klimautvikling må dette endres lenge før en eventuell nedgang i fødselstall vil kunne få vesentlig betydning for utslippsveksten. I denne sammenheng er det grunn til å påpeke at en norsk firebarns middelklassefamilie står for klimagassutslipp som er rundt 10 ganger høyere enn en gjennomsnittsfamilie av samme størrelse i mange fattige land (1).

Førsteprioritet i klimakampen må derfor være at produksjon og bruk av kull, olje og gass raskt reduseres. Rundt 80 prosent av reservene som fossilindustrien planlegger å utvinne, må bli værende i grunnen om vi skal ha en rimelig sjanse for å unngå svært alvorlige klimaendringer (2). Det haster derfor med en atskillig sterkere regulering av fossilindustrien gjennom virkemidler som fører til mindre produksjon. Historien viser at ensidig fokus på utslippsreduksjoner ikke har ført fram. En «fornybarrevolusjon» er nødvendig slik at energi fra kull, olje og gass raskt blir erstattet av fornybare alternativer; sol, vind og vann.

Lavere produksjon vil kreve en storstilt satsing på energisparing, spesielt i rike land hvor overforbruk og sløsing med energi er et stort problem. Fattige land trenger «energiomstillingsbistand» for å stimulere vekst basert på fornybare ressurser. Det gir håp at det nå er stadig flere tegn til at en slik energiomlegging er på gang. Mange fattige land, blant annet India satser stort på solenergi (3), og i Europa er Tyskland et foregangsland (4).

Befolkningsveksten er nå i ferd med å flate ut, også i fattige land. Verdens befolkning vil nå 9 - 10 milliarder selv om fødselstallet for kvinner som lever i dag gradvis synker til to barn i gjennomsnitt (5). På lengre sikt har befolkningsveksten stor betydning for klimagassutslippene. Hoel og Holtsmarks beregninger tyder likevel på at uten en utslippsreduksjon i alle deler av verden til rundt to tonn per person innen 2050, blir det meget vanskelig å begrense global oppvarming til mindre enn to grader. Selv med et meget raskt og stort fall i fertilitet til 0,9 barn per kvinne, vil vi, uten utslippsreduserende tiltak, få en global temperaturøkning på rundt tre grader (5). Fossilalderen må derfor snarest avsluttes og økologisk bærekraft overordenes krav om økonomisk vekst.

Litteratur

1. The World Bank. CO2 emissions (metric tons per capita). http://data.worldbank.org/indicator/EN.ATM.CO2E.PC (9.12.14)

2. Carbon Tracker Initiative. Unburnable carbon – Are the world’s financial markets carrying a cabon bubble? Carbon Tracker Initiative, London 2012. http://www.carbontracker.org/report/carbon-bubble/ (9.12.14)

3. Wikipedia. Solar power in India. http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_power_in_India (8.12.14)

4. Wikipedia. Energy transition in Germany. http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_transition_in_Germany (8.12.14)

5. Hoel M, Holtsmark B. Haavelmo on the climate issue. Nordic Journal of Political Economy 2012; 37 article 5 http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2012_a05.pdf (8.12.14)

Published: 08.12.2014
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media