Ovenstående kommentar traff spikeren midt på hodet. Den står veldig godt alene, og det er heller ikke den jeg ønsker å kommentere - det er en av referansene på "litteraturlisten", nemlig Preben Aavitslands "festlige" innlegg på egen blogg om "Biologi på roterommet", med henvisning til Mysteruds & Laanes mikroskopiske funn.

Alan MacDonald, verdensberømt patolog med døde altzheimerspasienters hjerne som spesiale (70% hadde borreliabakterier), har ved flere anledninger rost deres arbeid opp i stry. Det ligger flere videoer på YouTube hvor han nettopp berømmer Mysterud og Laanes teknikk, og derfor virker det ganske patetisk at en person som i dag ikke er ansatt i helsevesenet, og ikke har spesialkunnskap om borreliose, i det hele tatt uttaler seg så respektløst om to så profilerte personer. Motstanden mot mikroskopi er helt uforståelig: Alle patologer hadde måttet melde pass overfor svært mange diagnoser hvis de ikke hadde hatt mikroskopet som hjelpemiddel.

Den norske patologen Armauer Hansen oppdaget leprabasillen i sitt mikroskop i 1873. Hvor blir det av den medisinske nysgjerrigheten og åpenheten overfor nybrottsarbeid? Verden går heldigvis fremover, men med all den motstanden, skepsisen og konservatismen deler av det norske, medisinske miljøet er eksponenter for i denne saken, lover det ikke godt for fremtiden.

En venn med MS kom begeistret til en konsultasjon hos sin faste MS-lege med ny, italiensk, dokumentert forskning. Legen var ikke interessert: "Vi vet nok om MS som det er", sa han. Heia Norge!