Kommentar

Borreliose, vitenskapelighet og forsvarlighet

Preben Aavitsland
Epidemi
Interessekonflikt:  Nei

Elling Ulvestad mener at «de alternative» i borreliosestriden «aksepterer vitenskapens førende premisser» og danner «vitenskapens fortropp». Vi synes han ser for lyst på dette. Vi synes også han blander kortene. I borreliosestriden er det to kamper som utspiller seg. Den ene handler om hva som kan defineres som vitenskapelige metoder. Den andre handler om hva som er kvalifisert og trygg pasientbehandling.

To pensjonerte biologiprofessorer utsteder diagnosen borreliose basert på en egenutviklet metode for mikroskopi av blod (1). De har imidlertid ikke validert metoden. De har ikke en gang undersøkt friske kontrollpersoner med metoden. Deres begrunnelse er oppsiktsvekkende (2): «Det tar mye tid, og vi kan ikke begynne å sende friske folk til fastlegen for å ta blodprøver. Vi mener at det ikke er nødvendig å bruke kontroller for et rent teknisk prosjekt, som dreier seg om å utvikle en metodikk.» Helsetilsynet har nå innledet tilsyn med de to for mulig brudd på helseforskningsloven og har etterlyst forskningsprotokoller og etisk godkjenning for virksomheten.

Helsetilsynet fratok nylig en lege autorisasjonen (3) fordi han etter en advarsel (4) fortsatte med uforsvarlig diagnostikk og behandling av påstått «kronisk aktiv borreliose». Denne diagnosen ga han også til pasienter som allerede var blitt utredet og diagnostisert med annen sykdom ved nevrologisk avdeling ved universitetssykehus. Legen benyttet mikrobiologiske tester som Ulvestad kaller «ubrukelige» og agerte dermed, etter Ulvestads beskrivelse, uvitenskapelig. Videre behandlet legen de som ved hjelp av disse testene fikk diagnosen «kronisk aktiv borreliose», med urter (5) eller med langvarige antibiotikakurer. Iallfall det siste er det gode holdepunkter for å betrakte som nytteløst selv ved sikre tegn på gjennomgått borreliose (6). I tillegg påfører slik behandling betydelig risiko både for pasienten selv og for resistensutvikling. Legen skal ha behandlet over to tusen pasienter og hevdet å ha svært gode resultater, men ingen av pasientene var inkludert i noe forskningsprosjekt, og ingen resultater er publisert.

Disse to eksemplene viser at «de alternative» i borreliosestriden verken er noen vitenskapens fortropp eller aksepterer vitenskapens premisser. De hopper nemlig over det avgjørende leddet i utviklingen fra hypotese til alminnelig bruk av en diagnostisk metode eller en behandlingsmetode, nemlig validering av at metodene virker gjennom vitenskap.

Ulvestad har rett i at dagens serologiske tester ikke har 100 % sensitivitet. Dette er nøye drøftet av landets medisinsk-mikrobiologiske fagmiljø (7), og omtalt i en rekke nyere retningslinjer (8-10). Dette er en utfordring som leger i klinisk virksomhet er vel kjent med også når det gjelder andre sykdommer. Bedre sykdomsforståelse, anamnese og klinisk undersøkelse er også viktig.

Vi er enig i at det er behov for mer forskning. Det virker imidlertid søkt når Ulvestad mener at borreliosestriden og Helsetilsynets tiltak vanskeliggjør forskningen. De siste årene har jo forskningen om flått, Borrelia og borreliose økt betydelig her i landet, som vist på de stadig fyldigere årskonferansen til forskernettverket Nortick. Vi som tilbyr helsetjenester til denne pasientgruppen har både ansvar for og interesse av å bringe kunnskapsfronten videre. Helsetilsynets oppgave er å beskytte pasientene gjennom å stoppe uforsvarlig legepraksis. I dette tilfellet har tilsynet gjort jobben sin.

Litteratur

1. Mysterud I, Laane MM. A simple method for the detection of live Borrelia spirochaetes in human blood using classical microscopy techniques. Biol Biomed Rep 2013; 3: 15-28. http://www.biomedicalreports.org/index.php?journal=bbr&page=article&op=… (lest 25.10.2013)

2. Aavitsland P. Biologi på roterommet. Nye meninger 2.9.2013. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1015/t… (lest 25.10.2013)

3. Helsetilsynet. Vedtak om advarsel (brev). Oslo: Helsetilsynet, 1.10.2012. http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynssaker/Advarsel-Lege-behand… (lest 25.10.2013)

4. Helsetilsynet. Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som lege - tilsagn om begrenset autorisasjon. Oslo: Helsetilsynet, 2.9.2013. http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynssaker/Vedtak-om-tilbakekal… (lest 25.10.2013)

5. Aavitsland P. En reisende i mirakelkurer. NRK Ytring 11.6.2013 http://www.nrk.no/ytring/en-reisende-i-mirakelkurer-1.11072824 (lest 25.10.2013)

6. Klempner MS, Baker PJ, Shapiro ED, et al. Treatment trials for post-Lyme disease symptoms revisited. Am J Med 2013; 126: 665-9. http://www.amjmed.com/article/S0002-9343(13)00201-5/fulltext (lest 25.10.2013)

7. Referansegruppe for ekstern kvalitetssikring i virologi og serologi. Laboratoriediagnostikk ved borreliose. Strategirapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2012. http://www.fhi.no/dokumenter/a63173de98.pdf (lest 25.10.2013)

8. Antibiotikasenteret for primærmedisin. Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2013. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-faglige-retning… (lest 25.10.2013)

9. Sundal J. T1.4 Lyme borreliose. Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/Terapi/683 (lest 25.10.2013)

10. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/infeksjoner-vaks… (lest 25.10.2013)

Published: 12.11.2013
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media