– Legevakten må ut av bakevja

Stein Runar Østigaard Om forfatteren

I høst begynte Ivar Halvorsen i sitt verv som medlem av Legeforeningens sentralstyre. Han har allerede mye han vil ta tak i.

– Det kreves et organisatorisk løft av legevakten, sier Ivar Halvorsen. Her ved fontenen utenfor Legenes hus i Oslo. Foto Stein Runar Østigaard

– Legevakten må ut av bakevja. Vi må få iverksatt en opptrappingsplan for fastlegeordningen og helsetjenesten trenger en fornyelse når det gjelder ledelse og verdigrunnlag, kommer det raskt om foreningens viktigste utfordringer i tiden fremover. Det er kanskje et tegn på evnen til å jobbe strukturert og målrettet når Ivar Halvorsen allerede før intervjuet har skissert opp tre hovedområder som er viktig for Legeforeningen. Gjennom mange år som tillitsvalgt lege har han sett legeyrket fra flere sider.

– Jeg har alltid vært litt kombilege som allmennlege, kommunelege og praksiskonsulent, forteller han. Siden han som nyutdannet lege i 1989 ble lokalt tillitsvalgt har han vært i styret i Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, leder i Rogaland legeforening og deltatt i forhandlingsutvalget med KS. Det har gitt mulighet til å se helsevesenet fra ulike perspektiver og det gir god bakgrunn for å finne nye løsninger.

Legeforeningen kan ta hardere i

Legeforeningen gjør et veldig godt faglig arbeid og er premissleverandør for utviklingen av helsetjenesten. Det er nok grunnen til at foreningen har så utrolig stor oppslutning blant legene.

– Noen ganger kan vi ta hardere i som fagforening, mener Halvorsen, men peker samtidig på faren for å miste faglig integritet om man går i konflikt. Denne balansen er nok årsaken til at noen arbeidstidsordninger har fått lov til å være for dårlige for lenge, slik som legevakt. Vi må ha orden på arbeidsvilkårsiden for å være en strålende organisasjon for legene, er hans budskap.

Kvalitetsarbeid i fastlegeordningen

Det er behov for et sentralt og lokalt kvalitetsarbeid, men det mangler struktur og finansiering.

– Det er uforståelig for meg at staten ikke vil ta et sentralt ansvar og finansiere et senter for allmennmedisinsk kvalitet, slik Legeforeningen har foreslått, sier Halvorsen. I den nye fastlegeforskriften har kommunene fått en forpliktelse til å drive kvalitetsarbeid. Her ser han også muligheten til at mye kan gjøres lokalt, og til en forholdsvis rimelig penge. Det er store påvirkningsmuligheter for legene, som bør være aktive og lage sine egne kvalitetsutvalg lokalt. Dette vil legge føringer for kommunene som må sørge for at legene kan gjøre dette på dagtid.

Han ønsker seg også en tydeligere prioritering av kvalitetsarbeidet gjennom refusjonsordningene, og trekker frem diabetesregisteret til Noklus som har en refusjon som ikke tilsvarer arbeidet det krever å følge opp.

Knekte koden i Stavanger

Legevaktene må få jevnere kvalitet rundt om i landet og det må bli tydeligere for befolkningen hva de kan forvente av legevakten og sin fastlege. For å få dette til kreves det et organisatorisk løft av legevakten – og den må bli bedre ledet.

– Det er mye enklere å forhandle lokalt enn å finne alle løsningene sentralt. I Stavanger klarte vi nettopp dette og fikk til et bedre tilbud. Det er et mye større handlingsrom enn mange leger og kommuner tror. Legene må bare ta et ansvar selv og forhandle direkte med kommunen, er Halvorsens oppfordring. Lag et felles prosjekt og test ut nye løsninger. De gode historiene må selges videre opp til KS og Legeforeningen sentralt.

Et nytt verdigrunnlag for ledelse

Sykehusene er nå i stor grad i balanse, og det er derfor rett tid for å se på nye måter å drive sykehusene på.

– Når vi jakter på det beste resultatet for pasientene fokuserer vi mer på hvilken behandling som er best. Nå får man betalt for behandling, uavhengig av om den er nødvendig eller ikke. Derfor mener han at et større fokus på kvaliteten i behandlingen også vil føre til en god økonomi i helsetjenesten. Legeforeningen må utforme sin egen tenkning rundt ledelse. Den nye modulbaserte lederopplæringen som er startet opp er riktig måte å gjøre det på. Fokus på kvalitet og riktig behandling er også en utfordring for fastlegene.

Færder’n for slapp

Det ligger mye rekreasjon i regattaseiling når man skal tenke på annet enn legeyrket og være tillitsvalg.

– Jeg sitter faktisk i min Dufo 40 nå, og er på vei ut til min ukentlige regatta utenfor Stavanger. Det er herlig med mye vind og regn!

En naturlig oppfølging er da om han også deltar i Færderseilasen, men det blir for slapt. Det er mye artigere med ettermiddagsregattaene med høyere intensitet. Båten er en tur/regattabåt, eller cruiser/racer som det heter på mer maritimt språk.

Samtalen avsluttes, seilasen starter snart og han skal forberede seg til forhandlinger med KS i Oslo. De nye hodetelefonene til bruk på fly vil bli aktivt brukt de neste årene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler