Pasient, klient, bruker eller kunde?, spør redaktør E Hem i Tidsskriftet 23. april. Han sier at begrepet pasient har sine svakheter, men at alternativene er dårlige, og etterlyser pasientenes syn. Som pasient i 1. og 2. linjetjenesten og engasjert innen somatikk og psykiatri - her er min respons på begrepene.
Jeg har type 1-diabetes og går til konsultasjon hos endokrinolog. I psykiatrien går jeg i psykoterapi (konsultasjon). Jeg er i rollen som pasient når jeg er i en konsultasjon. Når jeg er hjemme er jeg ikke i rollen som pasient, men i andre roller som f. eks. mor. Legen er heller ikke lege når han er hjemme, da er han i rollen som f. eks. far. Under konsultasjonen er jeg i pasientrollen og han i legerollen. Jeg har rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, og han må forholde seg til bl.a. helsepersonelloven. Rollene avgrenset og lovfestet.
Å være i rollen som pasient betyr ikke at jeg er syk fordi jeg har en eller flere sykdommer, like lite som du trenger å være syk fordi du våkner sengeliggende.
Bruker er et dårlig begrep. En kan ikke skrive bruker uten å definere hva en er bruker av. Er det E39, turistforeningen sine stier, SAS eller et sprøyterom? Tidligere rusmisbrukere likte ikke å bli kalt bruker.
Kunde er ubrukelig. Når jeg må benytte meg av helsehjelp fordi jeg har fått en sykdom, som jeg i utgangspunktet ikke vil ha, vil jeg ikke bli kalt kunde. Og jeg har heller ikke alltid rett.
Klient er greit til sitt bruk. Jeg er i rollen som klient hos NAV, eller hos min advokat. Klient er også bare en rolle, et forståelig begrep, selv om det stammer fra antikken.
Og til slutt; Hem, det heter ikke sykehjem lenger. De aller fleste heter beklageligvis Bo- og Aktivitetssenter, såkalt BOAS. Her blir det naturlig å kalle det for beboer. Hvis det fortsatt finnes sykehjem, så er nok beboer den beste benevnelsen der også, siden de faktisk bor der. Beboeren kan også være i rollen pasient når situasjonen tilsier det, på lik linje som beboeren også er i rollen som oldemor, ektefelle eller venninne i andre situasjoner.
Å omdefinere begrep endrer ingenting - ei heller hvordan jeg ser på meg selv. Pasientbegrepet har få svakheter, det er egentlig klart og greit, og alternativene er uansett dårligere.
Pasient, klient, bruker eller kunde? spør Hem
Pasient, klient, bruker eller kunde?, spør redaktør E Hem i Tidsskriftet 23. april. Han sier at begrepet pasient har sine svakheter, men at alternativene er dårlige, og etterlyser pasientenes syn. Som pasient i 1. og 2. linjetjenesten og engasjert innen somatikk og psykiatri - her er min respons på begrepene.
Jeg har type 1-diabetes og går til konsultasjon hos endokrinolog. I psykiatrien går jeg i psykoterapi (konsultasjon). Jeg er i rollen som pasient når jeg er i en konsultasjon. Når jeg er hjemme er jeg ikke i rollen som pasient, men i andre roller som f. eks. mor. Legen er heller ikke lege når han er hjemme, da er han i rollen som f. eks. far. Under konsultasjonen er jeg i pasientrollen og han i legerollen. Jeg har rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, og han må forholde seg til bl.a. helsepersonelloven. Rollene avgrenset og lovfestet.
Å være i rollen som pasient betyr ikke at jeg er syk fordi jeg har en eller flere sykdommer, like lite som du trenger å være syk fordi du våkner sengeliggende.
Bruker er et dårlig begrep. En kan ikke skrive bruker uten å definere hva en er bruker av. Er det E39, turistforeningen sine stier, SAS eller et sprøyterom? Tidligere rusmisbrukere likte ikke å bli kalt bruker.
Kunde er ubrukelig. Når jeg må benytte meg av helsehjelp fordi jeg har fått en sykdom, som jeg i utgangspunktet ikke vil ha, vil jeg ikke bli kalt kunde. Og jeg har heller ikke alltid rett.
Klient er greit til sitt bruk. Jeg er i rollen som klient hos NAV, eller hos min advokat. Klient er også bare en rolle, et forståelig begrep, selv om det stammer fra antikken.
Og til slutt; Hem, det heter ikke sykehjem lenger. De aller fleste heter beklageligvis Bo- og Aktivitetssenter, såkalt BOAS. Her blir det naturlig å kalle det for beboer. Hvis det fortsatt finnes sykehjem, så er nok beboer den beste benevnelsen der også, siden de faktisk bor der. Beboeren kan også være i rollen pasient når situasjonen tilsier det, på lik linje som beboeren også er i rollen som oldemor, ektefelle eller venninne i andre situasjoner.
Å omdefinere begrep endrer ingenting - ei heller hvordan jeg ser på meg selv. Pasientbegrepet har få svakheter, det er egentlig klart og greit, og alternativene er uansett dårligere.
Ble du noe klokere Hem?