Kommentar

Kvalitetskontroll av dødsmeldinger

Per Sundby
Interessekonflikt:  Nei

Tidsskriftets redegjørelse for dette tema i nr. 07/2013 (2,3) peker i en kommentar på det viktige i å kvalifisere offisielle dødsmeldinger, som også offentlig statistikk over dødeligheten bygger på.

Siden andre undersøkelser over dette etterlyses (1) , kom jeg på at dette har jeg gjort selv (4).
I en undersøkelse fra 1960 årene over dødeligheten i en gruppe forhenværende mannlige alkoholister, observert i årene 1925 - 1962, beregnet jeg denne for 18 nærmere definerte dødsårsaksgrupper slik de var anført på dødsmeldingene ( Dc). Som ledd i undersøkelsen ble det også definert en revidert dødsårsak (Dr) for samtlige 1061 dødsfall. Denne revisjon baserte seg på systematiske studier av tilgjengelig medisinsk informasjon: fra journaler med obduksjon (39%), andre journaler med nyttige tilleggsopplysninger (29%), og dødsattestene alene (32%).
Denne revisjon belyste hvordan slik korreksjon påvirker «normal dødelighet», basert på offisiell nyansert dødelighetsstatistikk for perioden (En).

For 9 dødsårsaker medførte revisjonen betydelig oppjustering av offisiell dødelighet, tabell 1.

Tabell 1 Oppjustering av dødeligheten ved revisjon av diagnoser

Diagnosegruppe Dc Dr En overdødelighet Dc/En

Kreft, strupe øvre dig.org. 67 72 5,7 11,7
Kreft, øvrige dig.org. 77 87 53,6 1,4
Lungekreft 19 23 5,4 3,5
Øvrige kreftformer 41 47 31,1 1,3
Apopleksi 103 105 55,2 1,9
«Andre hjertesykdommer» 66 79 48,5 1,4
Selvmord 56 65 6,8 7,9
Sykd.fordøyelsesorganer 28 31 18,2 1,5
Ulykker inkl.forgiftninger 95 106 35,1 2,4

Samlet 552 615 260,4 2.1

Tabellen viser at dødsårsaker med betydelig overdødelighet får denne ytterligere hevet ved revisjon.

For «andre hjertesykdommer» beror oppjusteringen på at dødsårsaken alkoholisme omfattet flere tilfeller av alkoholisk kardiomyopati. Forgiftningsdødsfall registrert under selvmord ble også revidert til forgiftningsulykker, og vice versa.

Ni andre grupper av dødsårsaker ble nedjustert som vist i tabell 2

Tabell 2 Dødsårsaker som ble nedjustert ved revisjon

Dødsårsak Dc Dr En overdødelighet Dc/En
Tuberkulose 68 64 32,2 2,1
Leverkirrose 22 19 2,2 9,9
Syfilis 19 15 4,2 4,6
Alkoholisme 19 12 0,4 47,5
Lungesykdommer, - tub. 102 81 36,0 2,8
Hjerteinfarct 120 119 74,5 1,6
Diabetes 14 9 4,2 3,3
Urogenitalsykdommer 31 28 23,7 1,5
Andre og ukjente årsaker 116 84 59,1 2,0
Samlet 511 431 236,5 2,14

Nedjusteringene her skyldes at flere tilfeller diagnostisert som alkoholisme måtte revideres i følge senere kodepraksis til (alkoholisk) psykose og til alkoholisk cardiomyopati /hjertesvikt. « Andre lungesykdommer» omfattet lungebetendelse som i betydelig grad måtte endres til andre diagnoser, for eksempel alkoholisme. Andre og ukjente årsaker omfattet blant annet epilepsi med en overdødelighet på 7,4 som ble oppjustert med 25% ved revisjon. Dødsårsaken «plutselig død» viste overdødelighet på 2,8. Mange dødsfall under «ukjent årsak» kunne like gjerne vært revidert til «plutselig død». Sammen med overdødeligheten for infarkt og «andre hjertelidelser» styrker revisjonene inntrykket av at overdødeligheten av hjertelidelser var vesentlig større enn de offisielle dødsårsakene tilsier.

Overdødelighet som følge av forgiftning var knyttet både til selvmord (14,0) og ulykker (6,0). Den ble justert vesentlig opp ved revisjonen. Mye av revisjonene her baserte seg på at det forelå sterke indisier på at mange av ulykkesforgiftningene faktisk var selvmord. Dette illustrerer at intoksikasjonsdødsfall blant rusmisbrukere er vanskelig å diagnostisere på dødsattester. Det beror vel like mye på sosiale holdninger til disse tragiske dødsfall som på medisinske overveielser. Dilemmaet her er like aktuelt fremdeles.

I ettertid kan en gjøre følgende refleksjoner om betydningen av revisjon av offisielle dødsårsaker. Der overdødeligheten i utgangspunktet ble funnet ekstremt høy, forsterket revisjonen av diagnosene denne tendens. Der overdødeligheten var mindre fremtredende med lavere signifikansnivå, ble den også oppjustert. Den risikofaktor (alkohol) som den påviste overdødelighet knyttes til, gjør seg som kjent gjeldende også i normalbefolkningen. Det er ikke tatt med i de statistiske analysene.

Litteratur730
1. Aase S. Obduksjon - fremdeles gullstandard ? Tidsskr Nor Legefor 2013; 133:730
2. Alfsen G C, Lyckander L G. Har kvalitetskontroll av dødsmeldinger i sykehus betydning for dødsårsaksstatistikken? Tidsskr Nor Legefor 2013; 133:750-54
3. Alfsen G C. Medisinsk obduksjon ved dødsfall utenfor sykehus. Tidsskr Nor Legefor 2013; 133:756-59
4. Sundby P. Alcoholism and mortality. 207p. Universitetsforlaget, Oslo 1967

Published: 25.04.2013
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media