Stolt ut med gips i yndlingsfargen

Martine Enger Om forfatteren
Artikkel

Jeg arbeider på Oslo skadelegevakt som er skadepoliklinikk for hele Oslo. Vi behandler konkrete og synlige tilstander som brudd- og sårskader, og mange av våre pasienter er barn. Når de kommer med en bruddskade og vi får roet ned situasjonen, lagt på en gips og de tørker tårene og går stolt ut med gipsen i yndlingsfargen, finnes det ikke mye som er bedre!

Viktigste «driver» i hverdagen er nok pasientmøtet. Jeg slutter aldri å synes det er spennende å stå overfor gåten i hver nye konsultasjon. Det beste er de gangene vi er i en slags flytsone, der mange disipliner og profesjoner sammen som team får til et godt forløp for pasienten. Jeg blir både rørt og ydmyk over at fremmede mennesker viser oss så stor tillit i en for dem uforutsett og vanskelig situasjon.

Det er mange faktorer som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb. I tillegg til pasientmøtet, er det å ha en god sjef og gode kolleger veldig viktig, ikke minst nå når vi i OUS har mange utfordringer. Å få anledning til å drive fagutvikling til beste for pasientene, er moro.

Jeg synes legeyrket er et fantastisk yrke som kan brukes til så mye forskjellig. Vi kan forske, lede og videreutdanne oss. Det er et mangfold av muligheter! Det er enestående at vi også i godt voksen alder kan få skifte kurs. Selv skal jeg nå i gang med et skulderforskningsprosjekt. Jeg har filosofert over yrkesvalget ved noen anledninger og gått gjennom hva som kunne være alternativene. Jeg har funnet ut at det er ikke noe annet jeg kunne tenke meg!

Anbefalte artikler