Om spesialitetsstruktur og etterutdanning

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Hvilke spesialiteter skal vi ha? Hvordan skal inndelingen mellom hoved- og grenspesialiteter innenfor  kirurgiske og medisinske fag være, og skal vi åpne for grenspesialiteter også i andre fag?

Temaet skapte engasjement og samtalen gikk livlig i pausene. Johan Torgersen nr. to fra venstre. Foto Lise B. Johannessen

Dette var noen av spørsmålene prosjektleder for utredningen om fremtidig spesialitetsstruktur Johan Torgersen (leder i Yngre leders forening) tok opp da Legeforeningen i januar inviterte til arbeidsseminar om fremtidig spesialitetsstruktur og om etterutdanning.

Fagmiljøene representert ved lederne av spesialitetskomiteene og de fagmedisinske foreningene samt spesialitetsrådet, fikk god anledning til å drøfte de ulike problemstillingene, og en sterkt engasjert forsamling ga mange gode innspill til det videre arbeidet.

Johan Torgersen leder utredningen om spesialitetsstrukturen. I tilknytning til dette arbeidet er det nedsatt to undergrupper; ett for kirurgi og ett for indremedisin.

Fagutviklingen må ligge til grunn

– Faget lever, utvikler seg og vokser. Vi tror det er mulig å ha en fagutvikling der vi tar vare på faget samtidig som vi bygger opp en kompetanse som kan tilby pasienten helhetlig behandling. Hvordan ivaretar vi helheten? spurte Torgersen.

– Pasientene i dette landet skal ha likeverdige helsetjenester.

Robuste fagmiljøer, et fagmiljø av et visst antall leger med en bred samlet kompetanse – vil også sørge for at man kan gi mer helhetlig behandling. Vi må ha mulighet til å gi den enkelte pasient helhetlig behandling, understreket han.

– Vi merker økende krav til kvalitet og vi setter også selv strenge krav til kvalitet. Kunnskapsvekst og kvalitet er grunnleggende faktorer for dette arbeidet. Vi har derfor igangsett en prosess der vi ønsker å se bredt på spesialitetsstrukturen, samtidig skal vi også si noe om grenseoppgangen mellom spesialiteter, sa Torgersen.

Legeforeningen ønsker også å bredde diskusjonen ut i resten av fagmiljøet. Alle spesialiteter har derfor fått tilbud om å komme med innspill til utredningen.

To viktige utredninger

Sentralstyret har iverksatt et utredningsarbeid innenfor to viktige områder: spesialitetsstruktur og spesialistenes etterutdanning.

Utredningsarbeidet om spesialitetsstruktur skal beskrive dagens situasjon og utfordringer relatert til utdanning. Det skal gjøres en vurdering av antatt fremtidig utvikling i det enkelte fag, og spesialitetsstruktur og spesialitetsgrenser skal vurderes både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal også gis en vurdering av hvilke konsekvenser en endret spesialitetsstruktur vil kunne få. Til utredningsarbeidet er det nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe, med undergrupper som særskilt har sett på spesialitetsstrukturen i kirurgiske og indremedisinske fag.

Kartlegger behov for faglig etterutdanning i spesialitetene

Utredningsarbeidet om etterutdanning skal belyse alle sider ved spesialistenes etterutdanning i Norge og i et internasjonalt perspektiv. Spesialistenes nåværende muligheter og rettigheter til nødvendig etterutdanning, samt faglig behov for et etterutdanningstilbud i den enkelte spesialitet skal kartlegges også vurderes. Dessuten skal fordeler og ulemper ved obligatorisk etterutdanning og en eventuell regodkjenningsordning vurderes.

Utredningsarbeidet om etterutdanning ledes av Morten Selle.

Begge utredningene sendes på bred organisasjonsmessig høring før de blir endelig behandlet på landsstyremøtet i Alta i juni.

Spesialitetsstrukturen i Norge

I Norge har det vekslet mellom 42 eller 43 spesialiteter siden 1985. I løpet av disse årene har det likevel skjedd visse endringer. Klinisk fysiologi ble nedlagt som spesialitet i 1994 og nukleærmedisin ble opprettet som ny hovedspesialitet i 1997. I 1997 ble ortopedisk kirurgi omgjort fra grenspesialitet til hovedspesialitet.

Dagens 45 spesialiteter består av 31 hovedspesialiteter og 14 grenspesialiteter, henholdsvis åtte under indremedisin, og seks under generell kirurgi.

I november 2012 kunne Legeforeningen feire den siste nyopprettede spesialiteten – i rus- og avhengighetsmedisin.

Anbefalte artikler