Minneord

Artikkel

Ricardo Laurini

Overlege professor Ricardo Laurini døde 22.11. 2012, dagen etter at han fylte 67 år. Laurini var en ekte gründer. Med stor entusiasme etablerte han hele fire patologiavdelinger/-seksjoner i løpet av sitt yrkesliv.

 Fremfor alt var Ricardo Laurini en kunnskapsrik og dedikert fagmann, med hovedinteresse sykdom og avvik hos barn i svangerskapet. Han hadde et brennende engasjement for forståelsen av morkaken (placenta), som han kalte «fosterets helsekort, med viktig informasjon om fosterets liv i livmoren».

Ricardo var en urolig globetrotter. Med sin italiensk-argentinske bakgrunn karakteriserte han seg selv som en typisk latinomacho. Vi legger til: En sjarmerende sådan! Etter eksamen ved Universidad de Buenos Aires dro han etter få år til London og ble spesialist i patologi ved Royal Postgraduate School, Hammersmith. Han var fascinert av vikingtiden og ønsket å se det vakre Skandinavia og ble rekruttert til Gades Institutt i 1973. På Haukeland fant han sin Sidsel.

Da Stortinget vedtok at det skulle være patologiavdelinger ved alle sentralsykehus, tok patolog Ricardo og bioingeniør Sidsel utfordringen og dro til Bodø i 1976. Avdelingen var den teknisk best utstyrte i Norge da Laurini dro videre og bygde opp patologiavdelingen ved Sykehuset i Vestfold i Tønsberg i 1980. Derfra dro han til en forskerstilling i Groningen, Nederland, der han forsvarte sin doktorgrad med avhandlingen Aspects of developmental pathology. I 1986 ble han professor og sjef for seksjonen for barne- og utviklingspatologi ved universitetet i Lausanne. Mens han var der, knyttet han god og produktiv kontakt med forskningsmiljøet i Malmö/Lund. Han var en uke i måneden i Sverige i forbindelse med dette samarbeidet. Det fortsatte etter at han fra 2000 var med på etableringen av et senter for føtalmedisin ved universitetet i Porto og også da han i 2006 dro tilbake til Bodø som avdelingsoverlege og senere professor i patologi ved Universitetet i Tromsø.

Laurini kom som overlege til Kompetansesenter for barne- og svangerskapsrelatert patologi, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus, i januar 2012. Han var en engasjert, kompetent og spennende diskusjonspartner når det gjaldt planlegging av videre forskning – og en meget god rutinepatolog. Dessverre ble han alvorlig kreftsyk etter bare et knapt halvår. I løpet av den korte tiden klarte han å markere seg i miljøet ved Oslo universitetssykehus med sitt sjarmerende og vennlige vesen og sin faglige tyngde.

Våre tanker går til hans alltid nærværende Sidsel og sønnen Nikolas.

På vegne av kolleger

Anbefalte artikler