Mer offensiv kreftstrategi

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Det er behov for en nasjonal strategi på kreftområdet. Ved mistanke om kreft er det viktig at pasienten kan få time i løpet av få dager, mener Legeforeningen.

Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til nasjonal strategi på kreftområdet (1). Kreftstrategien skal være et overordnet strategisk dokument hvor utviklingstrekk og eventuelt behov for endringer fremgår.

Forslaget har vært på bred høring i Legeforeningen. Høringsinstansene hadde en rekke kritiske bemerkninger og mange forslag til endringer. Legeforeningen støtter forslagene om egne kreftkoordinatorer, tverrfaglige team i utredningen og fastsatte forløp for hele pasientforløpet og mener disse tiltakene kan bidra til kortere ventetider. Men foreningen kan ikke se at det er mulig å implementere alle tiltak som er foreslått i den nye strategien innenfor nåværende økonomiske rammer. Det vil kreve betydelige ressurser blant annet til kompetanseutvikling/opplæring, flere stillinger og etablering av nye tjenestetilbud for at innholdet i strategien skal kunne realiseres, påpeker Legeforeningen i høringsuttalelsen. Direktoratets forutsetning om at «strategien skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer» synes derfor urealistisk.

Screening

Legeforeningen har noen prinsipielle kommentarer til enkelte av tiltakene som omtales i strategien, blant annet at screening kun skal gjøres for sykdommer der det er dokumentert at dette har ønsket effekt vedrørende tidlig diagnostikk og behandlingsresultat (outcome). Foreningen støtter at det gjennomføres planmessig og prioritert utprøving av screeningprogrammer som har som formål å fremskaffe slik dokumentasjon.

Overføring av oppgaver

Det kan være riktig å vurdere å overføre nærmere angitte oppgaver fra leger til annet helsepersonell. Motivet må være at pasientene skal oppleve at de blir ivaretatt bedre og at behandlingens kvalitet opprettholdes eller forbedres, samt at det gir mer hensiktsmessig ressursutnyttelse slik at legenes tid kan frigjøres til mer spesialiserte oppgaver. Opplæring av annet helsepersonell til å utføre nærmere definerte oppgaver innenfor et screeningprogram kan derfor vurderes dersom undersøkelseskapasiteten overskrides, mener Legeforeningen. Forutsetningene er blant annet at ansvarsforholdene må være klare på alle nivåer, samt at det gjennomføres nødvendig opplæring av personellet som skal overta oppgaver. Det er ikke dokumentert at dette er tilfellet for screening av coloncancer.

Helseregistre

Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede data fra medisinske registre knyttet til utredning og behandling er et nyttig og nødvendig grunnlag for forskning og dokumentasjon av resultat og kvalitet innenfor helsesektoren. Hovedmålet med etablering og bruk av helseregistre er å sikre en bedre helsetjeneste og dermed bedre pasientbehandling Mer ressurser, økt kompetanse, bedre infrastruktur og gode teknologiske løsninger er nødvendig for å gi god tilgjengelighet og gode kvalitative data.

Men behovet for etablering av nye helseregistre må veies mot hensynet til vern om taushetsbelagte opplysninger. Taushetsplikten er grunnlaget for tilliten i behandlerrelasjonen og innebærer at pasientopplysninger blir hos legen med mindre det foreligger samtykke til noe annet. Samtidig er den medisinske utvikling avhengig av den kunnskap et helseregister kan gi. Utfordringen er å ivareta begge hensyn.

Les Legeforeningens høringsuttalelse her: https://legeforeningen.no/Legeforeningen-mener/Horingsuttalelser/?so=0

Anbefalte artikler