Klassereisen
Wasim Zahids foreldre innvandret til Norge i begynnelsen av 1970-årene. Han ble født her i landet og vokste opp på Hovseter i Oslo. Tidligere i år ble Zahid intervjuet i programmet Migrapolis i NRK, der han snakket om det å være klassereisende. Med minoritetsbakgrunn og en far som jobbet i Oslo Sporveier var det lett å føle seg annerledes under oppveksten på Oslo vest. Faren kom fra en bondefamilie i Pakistan. Hans egne foreldre var analfabeter. Likevel så de verdien av utdanning. Dette ble plantet i ham. Han reiste til storbyen Peshawar og utdannet seg til advokat. Da han kom til Norge, måtte han starte på bunnen igjen.
– Hele sitt arbeidsliv har pappa vært arbeider, det meste av tiden som T-banefører og etter hvert billettkontrollør i Oslo Sporveier. Det var nok sårt for ham. Men han gjorde det fordi han ville gi barna sine en bedre fremtid.
Når det gjelder klassereisen, så er jeg nok en del av et kontinuum, sier Wasim ettertenksomt. – Foreldrene mine hadde utdanning, så akademisk har ikke reisen vært lang. Den største klassereisen er økonomisk og sosialt, ettersom vi i voksen alder fikk høyere utdanning og gode yrker. Utdanningen har vært vår vei opp og frem.
– Mange klassereisende kan føle at de ikke hører hjemme noe sted. Er det en følelse du kjenner deg igjen i?
– Artig at du spør om det, for akkurat det har jeg tenkt mye på, sier han ivrig. – Jeg tror at mellomgenerasjonen, som jeg tilhører, er rotløs. Vi har tilknytning både til våre foreldres hjemland og til Norge. Foreldrene mine føler seg fremdeles pakistanske og drømmer stadig om å reise tilbake, selv om det er 40 år siden de reiste derfra. Selv har jeg ingen sterk nasjonalfølelse for noen av landene. Men jeg ser for meg – og håper – at når barna mine blir voksne og får egne barn, er begrepet «nordmann» ikke eksklusivt knyttet til en lys, blek eller blond person. Er man født og oppvokst her, har man tilhørighet her – ja, så er man nordmann.
Jeg synes for øvrig at Norge er et fantastisk land! legger han til. – Det må være med! Det norske velferdssystemet! Fordelingen av godene, skattesystemet der alle bidrar, slik at vi får veier, helse og skoler. De små tingene, som at treåringen automatisk blir innkalt til tannlegekontroll.Noen har faktisk sittet og tenkt at det er fornuftig å kalle inn barn til kontroll. Man har laget systemer for at alle skal bli fanget opp. Det samme gjelder vaksinasjoner og svangerskapskontroller.
Man tar det som en selvfølge, men det er store systemer som krever enorm logistikk. Jeg kan ikke se for meg at man kan få til noe liknende de neste 100 år i mine foreldres hjemland.