Forskning er helsetjenestens grunnpilar

Aktuelt i foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    – Legeforeningen er en viktig forskningspolitisk aktør og bør ha en tydelig stemme på den forskningspolitiske arena.

    Cecilie Risøe i sentralstyret og August Bakke presenterte forskningsrapporten. Foto Ellen Juul Andersen
    Cecilie Risøe i sentralstyret og August Bakke presenterte forskningsrapporten. Foto Ellen Juul Andersen

    Det var et av budskapene da August Bakke i Legeforeningens forskningsutvalg, presenterte Legeforeningens forskningspolitiske strategidokument for landsstyret.

    Bakke påpekte at helse fortsatt må være et forskningsmessig hovedsatsingsområde i Norge. – Ikke alle skal ha en forskningsutdannelse, men andelen forskningsaktive leger må definitivt opp, sa han og understreket at de ikke må være tvil om at leger skal ha evnen til å søke kunnskap der den er å finne. Han understreket også at vi ikke kun må snakke om økonomi, men også om medisinsk kvalitet.

    – Kvalitet er målet, økonomien er middelet for å nå målet om mer forskning, sa han.

    Strategidokumentet tar til orde for en økning av andelen forskningsaktive leger i forhold til behovet for flere forskningskompetente leger.

    – Den lave andelen doktorgrader avlagt av medisinere i forhold til både antallet uteksaminerte leger og sammenliknet med avlagte doktorgrader innen medisin av personer uten medisinsk grunnutdanning, er i så måte bekymringsfull, mente Bakke.

    Bidrar til kritisk tenkning

    Bidrar til kritisk tenkning

    – Forskningskompetanse er viktig ikke bare for økt forskningsaktivitet. Det bidrar også til kritisk tenkning og gir både en bredere og dypere innsikt i viktige problemer. Det totale antallet personer med medisinsk grunnutdanning som tar doktorgrad har økt, men veksten er beskjeden i forhold til det totale antallet doktorgrader

    Allmennmedisinsk forskning trenger også et betydelig løft sett på bakgrunn av den viktige rolle primærhelsetjenesten har i norsk helsetjeneste, sa Bakke

    – Vi tror at helsetjenesteforskning og samhandlingsforskning er noe av det vi må gå mer inn i de kommende år. Marit Hermansen og Ole Johan Bakke understreket begge nødvendigheten av forskning i primærhelsetjenesten. – Vi trenger forskning på nye områder innen samfunnsmedisinen, særlig om samhandlingsreformen.

    Godt dokument

    Godt dokument

    Landsstyret ga uttrykk for stor tilfredsstillelse med at Legeforeningen nå har utarbeidet en helhetlig forskningsstrategi. Delegatene ga flere gode innspill i debatten, men etterlyste sterkere satsing på allmennmedisinsk forskning.

    Debatten viste behov for økt forskningsengasjement fra leger på de fleste områder i helsevesenet. Felles for mange av innleggene var at de mente at sentralstyret har fått et godt dokument som legger til rette for en større satsing på forskning blant leger.

    Forskningsgerilja

    Forskningsgerilja

    – Vi trenger en forskningsgerilja, sa Jana Midelfart Hoff. Hun mente at man må gå direkte på helseforetaket. – Hvorfor har man forskningsoverleger i Drammen og ikke på Ahus, hvorfor har Ålesund mer forskning enn Molde? spurte hun og utfordret sentralstyret på tre punkter til neste landsstyremøte: Hvordan kan man sørge for et dobbeltløp for leger i spesialisering, slik at de både kan forske og spesialisere seg og hvordan kan man sikre overleger forskningstid? Blant annet gjennom å opprette forskeroverleger-stillinger, sa hun. Hoff mente også at samhandlingsreformen må tas på alvor og at Legeforeningen må delta i arbeidet med å lage forskningsprosjekter mellom allmennleger og spesialister. – Det blir det god forskning av, understreket hun

    Ensomme svaler

    Ensomme svaler

    – Det er godt å vite at Legeforeningen følger så godt med – også på forskningsfeltet, sa Anna Midelfart, tidligere leder av Leger i vitenskapelige stillinger (LVS).

    – Forskere kan være ensomme svaler, og dere fikk nettopp oppleve at det kan være vanskelig å bli kvitt dem, så dere vil kanskje se mer til oss, sa hun med et smil. Henvisningen til svalen skyldtes at presentasjonen av strategidokumentet ble avbrutt da en tårnsvale fant veien inn i landsstyresalen. Etter en lang og forvirret flyvetur og flere kreative forslag til hvordan man skulle få svalen ut, ble alt lys i salen slukket og fuglen fløy ut i det strålende vårværet til spontan applaus.

    Legeforeningens tredje forskningspolitiske dokument skal ikke erstatte Legeforeningens tidligere politikk, men supplere den gjennom å fokusere på helseforskning i et samfunnsperspektiv, både nasjonalt og internasjonalt. Dokumentet som har vært på bred høring i organisasjonen, er en naturlig videreutvikling av de to foregående forskningspolitiske dokumentene Med vind i seilene for medisinsk forskning fra 2006 og Mot en ny vår for medisinsk forskning fra 2007. Sentralstyret vil sluttføre dokumentet i førstkommende møte etter landsstyremøtet.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media