Spiller på dårlig helse
Pusjkins bror, Lev Sergejevitsj Pusjkin (1805 – 52) satte ballen i gang ved å spre rykter om Pusjkins blodårer. Dette fikk Zjukovskij til å sende et engstelig brev der han skrev: «...Er det sant at du har et aneurisme i leggen, og at du har hatt denne gjesten i ti år uten å fortelle det til noen?» Pusjkin svarte straks og blåste kjekt av at han var dømt til en tidlig grav: «Jeg har hatt mitt aneurisme i ti år, og med Guds hjelp kan jeg nok tåle det enda noen år. Så det har ingen hast, men livet her er kvelende for meg.» Han la ved en søknad som skulle leveres til tsar Aleksander I (1777 – 1825), om tillatelse til å reise til utlandet for å opereres for aneurismet.
Men da søknaden nådde St. Petersburg, syntes Pusjkins venner at den ikke var ydmyk nok, så de erstattet den med et brev fra Pusjkins mor: «Det er med all bekymring i en mors ømme hjerte at jeg ved Deres Keiserlige Majestets føtter våger å bønnfalle om en velgjerning for min sønn! ... Min sønn har lidd i mer enn ti år av et aneurisme i leggen; min sønn som stort sett har forsømt denne sykdommen, finner nå hvert øyeblikk sine dager truet av den, først og fremst fordi han befinner seg i Pskov-provinsen som mangler alle hjelpemidler. Vær nådig, og tillat min sønn å reise til Riga eller en annen by som Deres Majestet måtte utpeke, for å gjennomgå en operasjon som er det eneste som kan gi meg håp om å få beholde ham ...»
Det kom svar fra generalstabssjefen som hadde ansvar for slik korrespondanse: «Hans Majestet som har gjort seg kjent med brevet som var sendt ham 6. mai, har bedt meg, Madame, om å informere Dem om at Hans Majestet tillater Deres sønn å reise til behandling i Pskov, der han kan finne all nødvendig hjelp uten å behøve å reise til Riga.» Samtidig ble guvernøren bedt om å holde øye med Pusjkins oppførsel.