Årets Løvetann ble Elisabeth Swensen
Under Nidaroskongressen i oktober i år fikk Elisabeth Swensen (f. 1951), kommunelege i Seljord, tildelt Løvetannprisen for 2011.
Swensen tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1980 og ble godkjent spesialist i allmennmedisin i 1994.
Norsk forening for allmennmedisin deler ut Løvetannprisen en gang årlig under Primærmedisinsk uke (PMU) eller Nidaroskongressen. Prisen består av et litografi av Barbara Vogler og 20 000 kroner. Den deles ut til en allmennlege som har gjort en innsats for faget. Innsatsen kan være på sentralt eller lokalt plan, i det stille eller i mediene, faglig eller organisatorisk, praktisk eller teoretisk.
I nominasjonen for årets Løvetann heter det som følger:
«Hennes virke som allmennpraktiker og kommunelege 1 i en liten landkommune på Østlandet gjennom mer enn 30 år har sikret legitimitet til hennes tallrike utspill, innspill, ideer og provokasjoner. Hun har inntatt mange talerstoler og har alltid forsvart plassen godt – det være seg som styremedlem i vårt faglige selskap, redaktør i Utposten, redaktør i Tidsskriftet, medlem av Working Party of Rural Health i WONCA, som kursarrangør og foreleser, som skribent i dagspressen og på EYR, eller som veileder for en rekke turnusleger og spesialistkandidater i allmennmedisin. Hun har greid det mesterstykket det er å være kritisk til det bestående og samtidig stadig være aktuell som Legeforeningens representant i en rekke sammenhenger, i den siste tid i faglige fora der eksempelvis spørsmål som sykmeldingspraksis og krisehåndtering skal retningslinjefestes. Med kritisk blikk ga hun risikotenkningen i medisinen nytt innhold på begynnelsen av 1990-tallet, og hun var den første til å problematisere nyhetene om den sanne viten da EBM-bølgen skylte innover landet like før tusenårsskiftet. Før distriktsmedisin var et kjent begrep her til lands, så hun behovet for å snakke om helsetjeneste i Utkant-Norge og beskrive hvordan tilbudet til befolkningen henger sammen med den generelle samfunnsutviklingen, og hun var en pioner i oppbyggingen av Senter for distriktsmedisin ved Universitetet i Tromsø, der hun nå deltar som regional koordinator og som medlem av styringsgruppa.
Hun er for en nedtrappingsplan i psykiatrien, og er en kompromissløs forsvarer for en bred normalvariasjon i menneskets liv som biologisk og psykologisk vesen, og hun mener allmennlegen skal være garantisten for at ingen urettmessig skal behandles som syk. Ingen som har synspunkter på disse spørsmål, er i tvil om at hennes meninger er velbegrunnede og vanskelige å gjendrive.
Hennes presise formuleringsevne er misunnelsesverdig – og som oftest til å tåle også for den som blir utsatt for den når hun er på krigsstien. Og det kan hun være. Det er ikke vanskelig å finne eksempler – noen store saker handler om fastlønn for norske allmennleger, kamp mot korrupsjon og økende kommersialisering i helsetjenesten og arbeid for bruk av nordisk språk, så sant det overhodet lar seg gjøre, når leger møtes over landegrenser.
Hun sier sjelden nei når hun blir spurt om å bidra med tankekraft og kreativitet, og kanskje sier hun nei for sjelden? Men når hun sier ja, holder hun alltid til mål. Om det innebærer bilkjøring i timevis, korte netter og logistisk akrobatikk i et liv med fire barn, en kommunes helsetjeneste og egen helse som primære ansvarsområder.
Den allmennmedisinske diskurs hadde ikke vært den samme uten henne.
Årets Løvetann heter Elisabeth Swensen!» Article in English