Artikkel

Også i Legeforeningssammenheng har det vært språkstrid mellom nynorsk og bokmål. Ved utlysningen av Hordaland fylkeslegeembede i 1932 var det et krav om at søkerne måtte opplyse om de kunne nynorsk. Dette skapte irritasjon hos redaktøren. Han beklaget at det profylaktiske arbeid fortsatt hadde en kummerlig tilværelse, og han var redd for at det også heretter med dette kravet ville gå enda langsommere på landsbygden.

I tilslutning til sin kommentar tilføyde han en gjengivelse fra Nationen fra 28.4. 1932, om bruk av bløte og harde konsonanter:

«Ter ser vi følken.

En mann på Stort tøtte i kår; av ti tistrikslækjaren ikkje kunte skriva resept på styrkjetrykk på nynorsk.»

Terje Vigen presenterer glimt fra Legeforeningens historie

Anbefalte artikler