Nytt om navn

Gunn Marit Seberg Om forfatteren
Artikkel

Lereim utnevnt til ridder av 1. klasse

Inggard Lereim. Foto Christina Yvonne Olsen, St. Olavs hospital

Inggard Lereim (f. 1941) er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen trafikk- og idrettsmedisin.

I dag er Lereim ansatt som professor i medisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og som spesialrådgiver i Helse Midt-Norge.

Han har lang fartstid innen ledelse og har ledet både akademiske institusjoner, sykehusavdelinger, forskningsprogrammer og offentlige utredninger. Han var leder for helsetjenesten for OL på Lillehammer, VM på ski, i ishockey og håndball, og er sjef for det medisinske apparatet rundt de norske landslagsutøverne i Norges skiforbund.

Lereim har også vært blant de viktigste aktørene i oppbyggingen av både nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid.

Siden 1970-tallet har Lereim vært en av landets ivrigste pådrivere for skadeforebyggende arbeid, både i trafikken og på andre samfunnsområder. Blant resultatene kan nevnes lov om sikring av barn i bil og opprettelsen av regionale skadeanalysesentra.

I hele sin karriere har Inggard Lereim vært engasjert i undervisning, og han har veiledet og bedømt doktorander og professorater. Han er spesialist i kirurgi, ortopedi og idrettsmedisin og har publisert ca. 150 vitenskapelige artikler innen hovedsakelig kirurgiske emner i medisinske publikasjoner.

Han har mottatt flere priser og utmerkelser for forskningsarbeid, ulykkesforebyggende virksomhet og antidopingarbeid.

Breivik hedret som ridder av St. Olavs Orden

Harald Breivik. Foto Rolf Øhman

Harald Petter Breivik (f. 1940) er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen anestesimedisin.

Breivik tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966 og doktorgraden i 1972. I 1974 ble han godkjent spesialist i anestesiologi.

Han er særlig kjent for sin forskning på smerte og smertelindrende behandling. Breivik er professor emeritus ved Rikshopitalet og har vært aktiv i Norsk smerteforening, hvor han tidligere var foreningens leder. Nå er han styremedlem.

Beste artikkel innen fedmeforskning

Erlend T. Aasheim. Foto Øyvind T. Aasheim

Erlend T. Aasheim (f. 1974) er tildelt pris for beste vitenskapelige artikkel innen fedmeforskning for 2010. Prisen deles ut av Norsk forening for fedmeforskning og er på kr 5 000. Aasheim er clinical research fellow ved Imperial College London og fikk prisen for artikkelen Vitamin status after bariatric surgery: a randomized study of gastric bypass and duodenal switch. Arbeidet utgår fra Oslo universitetssykehus, Aker og Sahlgrenska Universitetssjukhuset.

Studien viste at pasienter operert med duodenal switch hadde større vekttap sammenliknet med gastrisk bypass, men samtidig også større risiko for ernæringsrelaterte komplikasjoner. Siden det større vekttapet kunne tenkes å medføre at flere pasienter ønsker duodenal omkobling, er det viktig å påpeke at inngrepet også kan være forbundet med økt ernæringsmessig risiko. Det er tidligere gjort få kontrollerte studier om risikoen for ernæringsmangel etter fedmekirurgi. selv om stadig flere pasienter opereres, og artikkelen gir derfor viktig ny kunnskap som man kan anvende direkte i moderne fedmebehandling.

Zola-prisen 2011 til Kjetil Karlsen

Kjetil Karlsen. Foto Hans Petter Fosseng

Zola-prisen 2011 er tildelt Kjetil Karlsen (f. 1966) som er allmenlege ved Sørbyen Legesenter i Tromsø.

Karlsen har i mange år kjempet for overholdelse av det norske og det internasjonale regelverket for fangebehandling, deriblant for at norske fengselsmyndigheter skal følge Europarådets anbefalinger.

Zola-prisen deles ut av styret i Foreningen til fremme av sivilt mot og tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.»

Utdelingen skjedde i Nobelinstituttets lokaler 13. januar, årsdagen for forfatteren Émile Zolas artikkel i 1898, Jeg anklager, som til slutt førte til oppreisning for løytnant Dreyfus. Prisen ble første gang utdelt i 1999.

Nevrolog ved Ullevål fikk forskningspris

Elisabeth Gulowsen Celius. Foto: Haakon Harriss

Elisabeth Gulowsen Celius (f. 1961) har fått Biogen Idecs forskningspris på 50 000 kroner i forbindelse med «Nevrodagene». Hun skal kartlegge forekomst og mønster av kognitiv svikt, depresjon og utmattelse hos pasienter med multippel sklerose.

Celius er seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og skal forske på hvor vanlig kognitiv svikt, depresjon og utmattelse er hos pasienter med multippel sklerose, og hvordan livskvaliteten påvirkes.

Multippel sklerose er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet og kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Symptomene er nummenhet, synsforstyrrelser, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk tretthet.

«Nevrodagene» ble arrangert av Norsk Nevrologisk Forening i november 2010.

Biogen Idec er en av verdens største bioteknologivirksomheter og har internasjonalt hovedkontor i Sveits.

Forskningsprisen 2010 ved St. Olavs hospital

Bjørn Henning Grønberg og Stein Hallan. Foto Astrid Haugen, St. Olavs hospital

Bjørn Henning Grønberg (f. 1968) og Stein Hallan (f. 1962) er tildelt forskningsprisen for 2010 ved St. Olavs hospital.

Bjørn Henning Grønberg ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital fikk prisen for sin forskning på vanlig kreftsykdom. Resultater viser at det nye alternative kjemoterapiregimet har dokumentert like god effekt og livskvalitet som det etablerte regimet. I tillegg er det er mindre skadelig (toksisk) for pasienten og lettere å administrere, altså en fordel for både for pasientgruppen og Kreftavdelingen.

Stein Hallan ved Medisinsk klinikk ved St. Olavs hospital fikk prisen for sin forskning på kronisk nyresykdom, som er en relativt hyppig forekommende tilstand og omfatter en stor pasientgruppe. Resultatene fra studien viser at man ved relativt enkle undersøkelser i langt større grad enn tidligere kan forutsi hvilke pasienter med kronisk nyresykdom som sannsynligvis utvikler nyresvikt.

Anbefalte artikler