Kurser medisinstudenter i samtalemetodikk

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo har igangsatt et nytt kurstilbud i samtalemetodikk i kognitiv og dialektisk atferdsterapi for studenter i åttende semester.

Egil W. Martinsen er en av initiativtakerne til kurset i samtalemetodikk. Foto Lise B. Johannessen

– Dette er et tredagerskurs som kommer i tillegg til den vanlige undervisningen i psykiatriterminen, forteller ansvarlig for kurset Egil W. Martinsen.

Samarbeid mellom psykiatri og allmennmedisin

– Kognitiv samtalemetodikk kan brukes på mange områder i medisinen, men hovedmålet for kurset er at denne kunnskapes kan brukes i allmennmedisin. Allmennlegene har fått kritikk fordi mange pasienter med psykiske lidelser bare får støttebehandling og medikamenter. Dette er nyttig for en del, men det er ikke optimalt for alle, sier Martinsen. Han forteller at det også er et ønske om å få undervisning om disse temaene inn i allmennmedisinterminen. – Dersom studentene kan få denne kunnskapen i flere omganger, vil det øke sjansen for at de kan ta den med inn i sin videre legegjerning, sier han.

– Det finnes ikke noe annet tilbud i studiet der studentene kan lære spesifikk samtalebehandling for psykiske lidelser. Vi tenker at det er nyttig at de kan lære basisprinsipper for samtaleterapi, slik at de får et større repertoir å spille på, sier Martinsen.

Han forteller at de har tatt ideen til kurset fra Universitetet i Bergen som har hatt dette tilbudet en tid med gode erfaringer. De har snakket med lærerne i Bergen, og har på denne bakgrunn utarbeidet et eget opplegg.

Skape undrinng

Kognitiv atferdsterapi er en systematisk metode for å snakke med pasientene. Den gir inspirasjon til å være nysgjerrig på hvordan pasientene tenker og forstår sine plager, og gir en litt mer helhetlig tilnærming til pasientbehandlingen. I kurset begynner man med å presentere noen grunnprinsipper i kognitiv atferdsterapi, deretter gis studentene konkrete arbeidsredskaper som de øver på i mindre grupper. Kurset er konsentrert om behandling av depresjon, angst og selvskading. – En positiv effekt er at noen opplever at de kan ha nytte av denne måten å tenke på, også i sine egne liv, sier Martinsen.

Gode erfaringer

– Kurset var veldig bra, sier medisinstudent Maren Gjelstad. – Jeg tror at så godt som alle satt igjen med en opplevelse av at dette var veldig nyttig. Det er en ganske enkel metode som det går an å bruke i praksis, og samtidig bidrar den til å forandre tenkemåten i møte med pasienten.

– Jeg tror mange er flinke til å snakke med pasientene, men vi mangler et verktøy for hvordan vi skal stille de riktige spørsmålene. Metodene vi lærte hjelper oss til dette, og bidrar til å skape en god allianse med pasientene. Den hjelper oss til å forstå pasientene bedre og vil også kunne få pasientene til å forstå seg selv, sier hun.

– Vi ble også veldig ivaretatt av lærerne, sier Maren Gjelstad. Vi følte at de investerte i oss og at de var veldig engasjert i temaet. Lærerne repeterte også metoden flere ganger slik at vi opplever at den sitter.

– Jeg er enig med Maren, sier en av de andre studentene på kurset, Kjersti Elisabeth Jæger. – Ikke minst er det veldig fint at vi har et slikt kurs. Mange av de eldre studentene sier at det er noe de selv savnet fra psykiatriundervisningen. Jeg synes det er fint at kurset la vekt på behandling av «folkesykdommer» som angst, depresjon og selvskading. Det er fascinerende å få innblikk i at såpass enkle metoder faktisk kan ha en effekt og å se hvor stor forskjell det kan gjøre hvis allmennpraktikere kjenner til kognitive metoder, sier hun

– Etter tre intensive dager satt i hvert fall jeg igjen med følelsen av å ha lært noe, og å ha lært noe praktisk og nyttig, sier Kjersti Elisabeth Jæger.

Ca. 100 studenter deltok på det første kurset, som var så vellykket at det nå er tatt inn i det ordinære programmet i medisinstudiet.

– Foreløpig har vi gjort en enkel evaluering med gode tilbakemeldinger, forteller Egil W. Martinsen.

Anbefalte artikler