Fra presidenten: For dårlig informasjon om kvalitet?

 Torunn Janbu Om forfatteren
Artikkel

Helseministeren påpekte under Legeforeningens landsstyremøte at pasientene har krav på å vite noe om kvaliteten på helsetilbudet som gis. Det er Legeforeningen helt enig i.

Det er ikke bare pasientene som bør være interessert i dette. Det bør også eiere av helsetjenesten, ledere og politikere være. Som leger etterspør vi også tilbakemelding om kvalitet. Helsemininsteren uttrykte at «leger er særdeles kompetente fagfolk» – og den kompetansen vil vi ivareta og utvikle, i forskning og fagmiljøer og for å levere tjenester av god kvalitet. Det forutsetter systemer for måling og evaluering av kvalitet. Fastlegene som henviser til sykehusbehandling, trenger også informasjon om kvalitet på tjenestene. Ikke minst ser vi at pårørende ofte bistår med å finne frem til best mulig behandlingssted for sine nærmeste basert på kvalitet.

Legeforeningen hadde også til årets landsstyremøte bestilt en spørreundersøkelse. Et av spørsmålene var om geografisk avstand eller kvalitet var viktigst for deg ved valg av sykehus. 18 % svarte geografisk avstand, 79 % kvalitet. Svarfordelingen har vært stabil i våre spørreundersøkelser siden 2005.

Hvordan kan kvalitet måles? Hvilken informasjon finnes tilgjengelig for pasientene om kvalitet på sykehusbehandling? Gå inn på nettstedet Fritt sykehusvalg. Velg psykisk helsehjelp til barn eller voksne. Innen psykiatrien finner man ikke noe om verken kvalitet eller pasienterfaringer. Det er kun informasjon om ventetider og brukererfaringer. Brukererfaringene viser seg å være fastlegenes erfaringer.

Velg så et somatisk fagområde og helseregion. Sykehusene som tilfredsstiller søket, listes opp med angivelse av ventetid, samlet kvalitet og pasienterfaringer. Samlet kvalitet angis som over eller under et gjennomsnitt. Jeg undres om gjennomsnittet også er indikatoren på god kvalitet?

Indikatorene som brukes for å vurdere samlet kvalitet er sykehusinfeksjoner, utsettelser, korridorpasienter og epikrisetid. Ikke et eneste ord eller indikator om resultatet av behandlingen – og kvaliteten på denne. Dette er forstemmende.

Under fanen Pasienterfaringer oppgis hva pasientene er blitt spurt om. De seks spørsmålene gjelder tilfredshet med mottatt informasjon, pleie, fornøydhet med legen og standard på bygninger. Det er ikke stilt ett eneste spørsmål om man er fornøyd med diagnostikk, behandling eller resultat. Vi får ingen indikasjon på om pasienten har opplevd å få hjelp for det hun/han kom for.

Min konklusjon er at informasjon til pasientene om kvalitet på tjenestetilbudet er nærmest fraværende i somatisk helsetjeneste. Innen psykiatrien er den fullstendig fraværende.

Hvordan kan pasientene velge, når det ikke finnes informasjon om diagnostikk- og behandlingskvalitet?

Helsemyndighetene arbeider nå med et rammeverk for nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Det er positivt. Legeforeningen jobber med hvordan kvalitetsindikatorer kan utvikles. Det er avgjørende at indikatorene utarbeides i tett samarbeid med fagmiljøene. Resultatene fra bruk av kvalitetsindikatorer kan få betydning også for prioritering av helsetjenester.

Pasientopplevd kvalitet får vi likevel oppleve ofte. Det gleder mitt legehjerte å lese Christine Kohts artikkel Smerte og hjerte i A-magasinet 28. mai (1). Den er skrevet med en humoristisk, men alvorlig penn. Hun er overveldet over den kompetanse og vennlighet hun ble møtt med under en sykehusinnleggelse – av mennesker som jobber i en nedslitt bygning som holder på å falle sammen over dem, skriver hun og avsluttet slik: «For midt i alle debatter om budsjetter og ventelister blir det viktigste ofte borte. Det høye medisinske nivået. De dyktige og dedikerte menneskene.»

Ta det til dere gode kolleger. En fin sommer ønskes dere alle!

Anbefalte artikler