Helse og kunst
– Hva betyr kunsten for helsen?
– Her er det mange koblinger. På et mer overordnet nivå tror jeg det er viktig for folkehelsen at det er et aktivt kunstliv i samfunnet. Kunsten er et kreativt medium hvor man kan formidle inntrykk og erfaringer som det er vanskelig å gi uttrykk for på andre måter. Kunst brukes også i en del terapeutiske sammenhenger, og her er det mye upløyd mark.
– Klarer medisinen å kombinere kunst og vitenskap så godt som vi burde?
– Jeg mener det er mest riktig å tenke på klinisk medisin som en form for praksis, og jeg tror det blir feil å sette likhetstegn mellom klinisk virksomhet og vitenskap. Medisinen utøves i et praksisfelt hvor vi som leger er helt nødt til å trekke veksler på mange forskjellige typer vitenskapelig kunnskap. Det å være lege innebærer som regel en form for kunstutøvelse. Mer spesifikt dreier dette seg om å utvikle en evne til å forstå pasientens situasjon og preferanser, og til å tilpasse behandlingen og omsorgen i tråd med dette. Dette fordrer et element av kreativitet i møtet mellom lege og pasient. Vi må bruke vår egen person, og samtidig er det viktig å identifisere ressurser og behov hos mennesket som sitter foran oss. Svarene på hva som er riktig å gjøre i en konkret situasjonen, finnes ikke alltid i en lærebok. Slike aspekter ved faget vies for lite oppmerksomhet, mener jeg.
– Hva tenker du om betydningen av kunst i morgendagens legeutdanning?
– Fra å være svært entusiastisk for litteraturen, har jeg nok blitt mer ydmyk – det avgjørende er at studentene utvikler innsikt i seg selv og innsikt i hvordan andre mennesker kan oppleve det å være syk. Det er også viktig at studiet bidrar til at man utvikler et reflektert forhold til sin fremtidige yrkesrolle. Slik innsikt og forståelse kan man oppnå på flere ulike måter.
– Er det en del av dannelsen?
– Ja, på en måte. Dannelse er jo kommet i søkelyset med Dannelsesutvalgets innstilling. Jeg tror dannelse i medisinen dreier seg om tre ting: Du må ha nødvendig faglig og menneskelig innsikt og i tillegg må du beherske gode prosedyrer for å håndtere konflikter og uenighet. Slik jeg ser det, dreier dannelse i medisinen seg om refleksjon over faget og om å utvikle evnen til å utøve legeyrket på en profesjonell måte.
– Hva har kunsten gitt deg når det gjelder legerollen og legegjerningen?
– Litteraturen har gitt meg noen knagger som gjør at jeg kjenner igjen mønstre i hvordan mennesker forholder seg til sykdom, og det har vært nyttig for meg som kliniker. Dessuten kjenner jeg meg selv igjen i en del av legene som er skildret i litteraturen, og enkelte ganger har det også vært nyttig å ha noen litterære rollemodeller å gå i diskusjon med.