Annonse
Annonse

Levende organismer i moderne medisinsk behandling

Marcus Gürgen Om forfatteren
https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2009--L09-18-Forside-lite.jpg

Larveterapi. Foto Louis de Weerd

Forsidebildet viser larvene til spyfluen (Lucilia sericata). Disse kan brukes til å fjerne nekroser fra kroniske sår. Behandlingen kan kalles for biokirurgi. Det er nok noen som vil føle seg litt uvel etter å ha sett bilder av larvene i denne utgaven av Tidsskriftet (se side 1864). Mange blir fascinert når det kommer oppslag om slike behandlingsformer i mediene på grunn av det bisarre synsinntrykket. «The yuck-factor», som engelskmennene kaller det, er imidlertid et av de største hindrene mot å behandle pasientene med levende organismer.

Trichuris suis, en parasittorm, brukes til behandling av Crohns sykdom. Fisken gara ruffa renser opp dermatologiske lesjoner. For å forbedre sirkulasjon i plastisk-rekonstruktiv kirurgi settes det blodigler (Hirudo medicinalis) postoperativt på lappeplastikker. L sericata gjør nekroser om til næring. I tillegg har larvene evnen til å rense sår for meticillinresistent staphylococcus aureus (1). Det er fascinerende å se hvor rent et sår blir ved bruk av larvene. Ingen annen kirurgisk behandling vil skille så nøye mellom nekrotisk og friskt vev.

Noen betrakter fortsatt biokirurgi som urent. Det er helt ufortjent. Det er påfallende å oppleve at helsepersonell vegrer seg mer mot å bruke levende organismer enn det pasientene gjør. Det vil sannsynligvis åpne for nye terapeutiske perspektiver hvis man klarer å endre helsepersonells holdninger.

1

Bowling F, Salgami EV, Boulton AJ. Larval therapy: a novel treatment in eliminating methicillin-resistant staphyloccus aureus from diabetic foot ulcers. Diabetes Care 2007; 30: 370–1.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Siste artikler

Medisinen i bilder
Intervju
Klinisk oversikt
Annonse
Annonse