Offensive samfunnsmedisinere

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Det er behov for en betydelig vekst i legetjenestene i kommunene, mener Leger i samfunnsmedisinsk arbeid.

Ernst Horgen er leder for Leger i samfunnsmedisinsk arbeid. Foto Lise B. Johannessen

Dette var ett av budskapene fra Ernst Horgen, leder i Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) under foreningens årsmøte i slutten av august. – Det er viktig at det skjer en hurtig vekst av legetjenestene utenfor sykehus, og det vil være behov for mellom 2 500 og 3 000 nye leger i kommunene frem mot 2015. Dette krever lokal medisinsk ledelse og koordinering i alle kommuner, sa Horgen til en engasjert gruppe samfunnsmedisinere.

Omsorgssektor uten medisinsk kompetanse

– Vi står foran store utfordringer knyttet opp mot en demografisk utfordring der antallet eldre vil øke betydelig. Samtidig har vi en omsorgssektor nesten uten medisinsk kunnskap og kapasitet. Kommunene vil få store utfordringer med behov for endringer og kapasitetsøkning, og dette vil kreve god medisinskfaglig ledelse lokalt, sa Horgen.

LSA har gitt klare og tydelige synspunkter på at de fleste kommuneoverlegestillingene og stedfortrederne i fremtiden vil være i en stilling på ca. 19 timer kombinert med andre oppgaver. I kommuner og samarbeidsordninger med mer enn 10 000 innbyggere er det behov for full stilling med stedfortredertjeneste. Samlet kan dette gi god samfunnsmedisin, mener samfunnsmedisinernes yrkesforening, som tror at kombilegene også i fremtiden vil være med og dra samfunnsmedisinen videre.

– Vi trenger en sterk kommuneoverlegefunksjon, sa Horgen, og presiserte at alle kommuner skal ha og har behov for en kommuneoverlege.

Helsedirektoratet har gitt signaler om en vesentlig styrking av samfunnsmedisinen, sa yrkesforeningslederen. – Vi ser for oss store oppgaver som vil bli lagt til kommunene, og at den nødvendige veksten i legetjenestene i kommunene vil kreve betydelige statlige tilskudd til endring av basistilskudd, forskning, utdanningsstillinger og ulike faglegestillinger, sa han, og la til at staten nå må pålegge kommunene en beredskapsordning for samfunnsmedisin. Einar Bråten, leder for Norsk forening for samfunnsmedisin, fulgte opp og sa at man trenger sterke miljøer med motorer som drar andre.

Innsikt og kompetanse

Horgen mente at det ikke må skapes tvil om kommunens arbeidsgiverrolle når det etableres faglig veiledning og samarbeid med fylkesmannen.

LSA vil også at man skal sikre at fastlegene samordnes og integreres i kommunen gjennom en kommunal praksiskonsulentordning som får kommuneoverlegen som viktig samarbeidspartner. – Vi vil at kommuneoverlegen skal ha nødvendig kompetanse og innsikt i fastlegens arbeid ved langvarig erfaring fra dette området eller kombinert stilling med fastlegeavtale i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere, sa han. LSA vil også at kommuneoverlegen skal være en integrert del av kommuneledelsen i forhold til rådmannens stab, eventuelt kombinert med linjeledelse og personalansvar i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere. – Det vil også være behov for interkommunalt samarbeide fordi vi trenger et faglig nettverk, understreket Ernst Horgen.

– Vi holder fast ved at hver kommune skal ha, og har behov for, sin kommuneoverlege, og vi ser derfor for oss at legeårsverkene innen samfunnsmedisinen – dvs. kommuneoverlegestillingene – må økes fra 219, som i dag, til 400, sa han.

Ernst Horgen og Vegard Vige, styremedlem i LSA, innledet om kommuneoverlegefunksjonen med utgangspunkt i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten var ikke offentlig tilgjengelig da årsmøtet fant sted. Forhandlingene i staten og lokale forhandlinger stod også på dagsordenen sammen med ordinære årsmøtesaker.

I sin tale til årsmøtet sa yrkesforeningslederen at foreningens styre i 2007 satte seg to hovedmål i arbeidsprogrammet. Det ene er å understreke samfunnsmedisinens rolle og samfunnsmedisinens plass i norske kommuner, det andre er å befeste foreningens plass i Legeforeningen. I 2008 vil dette arbeidsprogrammet forbedres og utvides til også å gjelde andre områder av samfunnsmedisinen.

– Vi er nå en rendyrket yrkesforening. Vi ønsker å være tydelige når det gjelder lønns- og arbeidsforhold, og vi oppfatter at vi er godt synlige og får gjennomslag for mange saker i Legeforeningen, sa Horgen. Han understreket også det gode samarbeidet med Norsk forening for samfunnsmedisin og med allmennmedisinerne.

Anbefalte artikler