Helsehjelp til papirløse innvandrere

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Papirløse innvandreres rett til helsehjelp må klargjøres.

Mange papirløse innvandrere lever under uverdige forhold og sliter med sykdom, psykiske problemer, ensomhet og angst. Men det er uklart hva slags ytelser helsetjenesten kan og skal gi til personer som oppholder seg ulovlig i landet.

Det må etableres praktiske ordninger slik at man kan sørge for at denne gruppen kan få relevant helsehjelp og medisiner, skriver Legeforeningen i et policynotat som har utgangspunkt i foreningens statusrapport om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere (1). I dag har personer uten papirer ikke rett på helsetjenester utover akutt behandling. I praksis betyr dette for eksempel at gravide ikke har rett til undersøkelser, og at barn ikke har rett til å oppsøke helsesøster. En rekke tiltak bør settes i verk for å sikre at også papirløse innvandrere får helsehjelp.

Omkring 5 000 – 10 000 personer med ulik nasjonalitet lever som papirløse innvandrere. Det er grunn til å anta at det er et ikke ubetydelig antall barn og mindreårige i denne gruppen som omfattes av asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden, personer som har tatt seg ulovlig inn i Norge uten at utlendingsmyndighetene kjenner til dem, og personer som ikke har reist hjem etter at turistvisumet er utløpt.

Les policynotatet på: www.legeforeningen.no/?id=137560

Anbefalte artikler