Endringer i blåreseptforskriften

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Fra 1.1. 2008 er det innført viktige endringer i blåreseptforskriften og bidragsordningen. Blåreseptordningen er utvidet med tre nye sykdomspunkter. Samtidig er muligheten for bidrag for enkelte legemiddelgrupper redusert.

De tre nye punktene er kronisk, sterke smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne, palliativ behandling i livets sluttfase og moderat til alvorlig benign prostatahyperplasi.

Bakgrunn for endringene

– Helse- og omsorgsdepartementet mener de faglige kriterier i blåreseptordningen skal ligge til grunn når et legemiddel skal dekkes av folketrygden, sier Bjørg Nitteberg Sørensen i Statens legemiddelverk.

I Legemiddelmeldingen (2004 – 2005) (1) ble det blant annet foreslått at legemidler ikke lenger skal dekkes etter bidragsordningen, og at de legemidlene som oppfyller vilkårene for refusjon etter blåreseptordningen skal innvilges refusjon. – Målet er å få et mer helhetlig refusjonssystem, som sikrer pasienter en forutsigbar refusjon for utgiftene til nødvendige legemidler, sier Nitteberg Sørensen. Hun forteller at endringene fra 1.1. 2008 kommer som følge av en høring fra Helse- og omsorgsdepartementet, og at disse er første steg i dette arbeidet. – Legemiddelverket og Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at de vedtatte endringene vil være en klar forbedring for disse pasientgruppene, sier hun.

Nye sykdomspunkter og tilhørende preparatlister

– Når legemidler gis forhåndsgodkjent refusjon under de nye sykdomspunktene 46 og 48 er vilkåret at hvert enkelt preparat har godkjent medisinsk indikasjon for bruk ved aktuell sykdomstilstand, og at kostnadene står i et rimelig forhold til den behandlingsmessige verdien, sier Nitteberg Sørensen. Hun viser til at enkelte legemidler ikke fyller disse vilkårene og at de derfor ikke kommer på forhåndsgodkjent refusjon. Legen kan eventuelt søke om individuell refusjon for de pasienter som trenger disse legemidlene. – Det er besluttet at vanedannende legemidler (opioider) skal være på individuell refusjon for pasienter som ellers oppfyller vilkårene i punkt 46. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i denne forbindelse utforme et eget erklæringsskjema for opioider, sier hun.

– Når det gjelder punkt 47 (palliativ behandling i livets sluttfase) er det ikke tatt hensyn til de faglige kriteriene for opptak på preparatlisten. Her vil det være forhåndsgodkjent, full refusjon for alle legemidler som tidligere har hatt refusjon, med direkte oppgjør på apotek, sier Bjørg Nitteberg Sørensen.

– Legemiddelverket har utformet preparatlister og refusjonsvilkår for de nye sykdomspunktene. Det kom mange nyttige innspill i høringsrunden, og flere har blitt ivaretatt. I tillegg har vi i fått god hjelp fra de kliniske miljøer via de fagmedisinske foreningene i denne prosessen, sier hun.

Enkelte legemiddelgrupper ut av bidragsordningen

– Bidragsordningen for legemidler vil fortsatt gjelde etter nyttår, men enkelte legemiddelgrupper vil bli unntatt fra dekning, sier Nitteberg Sørensen. Hun forteller at det er utformet en såkalt negativliste på ATC-kodenivå over de legemiddelgruppene det ikke gis dekning for etter 1.1. 2008. Blant annet vil alle legemidler brukt til smertebehandling og for behandling av benign prostatahyperplasi stå på negativlisten. For legene betyr dette at de bør ha kjennskap til denne listen slik at legen unngår feilinformasjon til pasienter om bidragsordningen, sier hun.

Informasjon om endringene

Legene mottok i desember brev fra myndighetene med mer konkret informasjon om endringene. Her er det gitt informasjon om vedtatte preparatlister, refusjonsvilkår, informasjon om retningslinjer for preparater som dekkes etter individuell refusjon, og negativlisten i bidragsordningen. Fyldig dekning av endringene er også tilgjengelig på Legemiddelverkets og Arbeids- og velferdsdirektoratets hjemmesider www.legemiddelverket.no og www.nav.no.

Anbefalte artikler