Justeringsforhandlinger gir dårlig grunnlag for arbeidet i sykehus

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Vi er ikke overrasket og ikke fornøyd med verken resultatet eller prosessen knyttet til justeringsforhandlingene, sier Torunn Janbu, Legeforeningens president.

Hege Gjessing. Foto Cecilie Bakken

Justeringsforhandlingene for leger i helseforetak, ble avsluttet fredag 28. september. Partene kom ikke til enighet, og arbeidsgivers siste tilbud ble derfor gjort gjeldende i henhold til Riksmeklingsmannens møtebok av 26.1. 2007.

For overleger skjedde forhandlingene i det enkelte helseforetak, mens Legeforeningen har forhandlet sentralt for leger i spesialisering, turnusleger og medisinstudenter med lisens.

De lokale forhandlingene har gitt ulike resultater, men de fleste overleger kommer i år til å få en lønnsvekst på mellom 3,5 % og 4,5 %.

For leger i spesialisering, turnusleger og medisinstudenter med lisens ble det ikke gitt lønnstillegg. Dette gjør at disse gruppene blir stående med de lønnstillegg man oppnådde etter streiken vinteren 2007. I gjennomsnitt vil disse gruppene få rundt 3,5 % i lønnsvekst i 2007.

Ønsket å bygge tillit gjennom forhandlingsløpet

– Legeforeningen har under hele forhandlingsforløpet fremhevet behovet for å benytte denne forhandlingsrunden til å vise at man kan forholde seg ryddig til et forhandlingsforløp og gjennom det bygge tillit til neste oppgjør, sier Torunn Janbu, Legeforeningens president. – Erfaringene viser dessverre at slik er det ikke blitt. Det gir ikke et godt grunnlag for arbeidet frem mot hovedtariffoppgjøret i 2008, sier hun. – I tillegg til det vi kjenner til fra før, har vi denne gang mottatt mye informasjon om hvordan Spekter (NAVO) og de regionale helseforetakene arbeider i forhold til lokale forhandlinger og hvordan de valgte å forholde seg, eller beklageligvis ikke forholde seg, til pålegget i Riksmeklingsmannens møtebok, sier legepresidenten. – Det kan neppe kalles forhandlinger slik vi ble pålagt, når tilbudet er lik null.

Inviterer til gjennomgang av systemet

– Erfaringene de siste årene er viktige i forhold til forberedelsen av hovedavtalerevisjon som skal skje innen utløpet av året. Hovedavtalen og forhandlingssystemet må bli bedre tilpasset sykehusene for å kunne redusere konfliktnivået. Den må legge et grunnlag for bedre forhandlingsprosesser, bedre samarbeid i sykehusene og bruk av avtaler som begge parter respekterer. Ansvaret for slik tilrettelegging må sentrale parter og eier ta, sier Torunn Janbu. Hun tilføyer at systemet i dag fører vil at alle omstillingsprosesser medfører betydelig ressursbruk, tidsbruk og med ansatte som ikke gjøres i stand til å medvirke. Det må skje en endring av den kulturen som har fått utvikle seg. Valg av styring uten å ta ansatte med på lag eller bruk av avtaler stikk i strid med det ansatte har lagt til grunn, fører ikke til godt samarbeid om en god helsetjeneste, sier Janbu.

– Hun legger til at Akademikerne har invitert Spekter (NAVO), de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet til en gjennomgang av systemet som grunnlag for arbeidet med Hovedavtalen, men at det har vært vanskelig å få til et møte.

– Vi har også arbeidet for å oppfylle kravet i Riksmeklingsmannens møtebok om et partssammensatt arbeid om arbeidstid ved sykehusene. Dersom vi skal få et godt grunnlag for å se på alternative ordninger i hovedtariffoppgjøret 2008, haster det med å sette dette arbeidet ordentlig i gang, understreker Torunn Janbu.

Får konsekvenser

Nyvalgt leder for Yngre legers forening, Hege Gjessing, synes Spekters og RHFenes opptreden er uheldig for sykehusene. – Vi er i en situasjon der arbeidsgiversiden overhodet ikke går inn og forhandler – de utnytter situasjonen og sier bare nei! Misnøyen har spredt seg i sykehusene, og mange føler det tungt i forhold til arbeidsgiver og den policy som er valgt, sier hun.

– Vi har formidlet til Spekter at det er uklokt at de har valgt å gjøre det på denne måten, og at det får konsekvenser for videre samarbeid i sykehusene. Vi opplever ikke at arbeidsgiversiden har noe ønske om å komme frem til en felles forståelse av inngåtte avtaler og til et felles resultat. Dette er provoserende, sier Hege Gjessing. – Splitt-og-hersk-strategier virker ikke – overlegene og leger i spesialisering – står sterkere sammen nå, enn noen gang, fastslår hun og tilføyer at det arbeides grundig og seriøst med de felles utfordringene vi står overfor.

I Legeforeningens protokolltilførsel fra justeringsforhandlingene beskrives utfordringer med forhandlingsysstemet og hvordan dette forvaltes. Her beskrives behovet for å endre den arbeidsgiverpolitikken som føres og at dette må skje gjennom tilrettelegging fra sentralt hold.

Det vises til at helseforetakene står overfor behov for omstillinger for å kunne oppfylle myndighetenes forventninger til helseforetaksreformen og at legene vil være med på å utvikle sykehus fremover som aktive premissleverandører. Men det legges til grunn at dette ikke kan oppnås uten at grunnlaget og holdninger endres. Åpenhet, regelmessig involvering av – og samarbeid med ansatte, god bruk av avtaler som verktøy, ryddig avtaleforvaltning, er nødvendig for å unngå høyt konfliktnivå. Effektive omstillingsprosesser forutsetter at disse forhold er på plass.

Legeforeningen legger vekt på at godt samarbeid, også der ulike interesser står på spill, er helt vesentlig for å oppnå endring. Valg av styring og press som virkemidler bidrar ikke til dynamisk utvikling, men til situasjoner der valgene begrenses til fastlåste alternativer. Legeforeningen har flere ganger gitt uttrykk for at man ser dette oppgjøret som en prøvestein for fremtidig samarbeid og beklager at eier av sykehusene ikke viser samme utgangspunkt.

Resultatet av disse forhandlingene sett i sammenheng med tidligere prosesser, er et tydelig signal i forhold til det fremtidige samarbeidet.

Les protokollen her: www.legeforeningen.no/?id=127203

Anbefalte artikler