Minneord

Tore Fæstø, Svein Eriksson, Anders Thorn Om forfatterne
Artikkel

Vår gode kollega gjennom mange år, Jarl Vaadal, døde 26.3. 2007, 73 år gammel, etter kort tids sykdom.

Han ble født 9.10. 1933 i Sandnes og hadde senere viktige barneår i Sørreisa. 15 år gammel flyttet han med familien til Hareid. Han gikk på gymnas i Volda og studerte senere medisin ved Universitetet i Oslo og i Bergen hvor han ble cand.med. i 1960. Etter turnustjeneste ved Innherred sykehus og i Stranda distrikt spesialiserte han seg i psykiatri og gjorde tjeneste ved Psykiatrisk avdeling, Tromsø sykehus og ved Dikemark sykehus. Han ble tilsatt som assisterende overlege ved Psykiatrisk avdeling, Molde sjukehus i 1968. Jarl Vaadal ble senere værende i Molde, til stor glede for dem som ble hans pasienter og for oss som fikk ham som kollega. Han ble overlege ved samme avdeling i 1974. Etter sammenslåing av Molde sjukehus og Opdøl sjukehus, ble han i 1983 administrerende overlege ved den fusjonerte psykiatriske storavdelingen ved sykehuset. Han ble sjefpsykiater samme sted fra 1992 – en stilling han hadde frem til sin avgang høsten 2003, da han ble pensjonert 70 år gammel.

Jarl Vaadal hadde stor arbeidskapasitet. I tillegg til funksjoner innad i sykehuset, påtok han seg i mange år psykiatrisk konsulenttjeneste til Kristiansund sykehus før det ble etablert et eget psykiatritilbud på Nordmøre. Han hadde videre tilsyn med flere psykiatriske sykehjem i Romsdal og på Nordmøre. Han var hele tiden engasjert i klinisk forskning. Han publiserte flere artikler om psykofarmakologiske emner. Etter at han formelt ble pensjonist, fortsatte han å jobbe i delvis stilling ved avdelinger på Hjelset der det manglet overleger.

Han ble en nestor for oss yngre i psykiatrien. Selv om han hadde mye å gjøre, opplevde vi at han alltid var tilgjengelig for oss når vi trengte faglig råd og veiledning. Også annet fagpersonell erfarte det samme. Som administrator opptrådte han som en brobygger ved konflikter og interessemotsetninger. Han bidro til å knytte bånd mellom somatikk og psykiatri ved sykehuset ved å ha en god dialog med fagfolk innen de somatiske disiplinene.

Familien betydde mye for Jarl Vaadal, noe han ofte ga uttrykk for. Det var her han kunne slappe av og hente nye krefter. Han likte å reise, og han fikk mange turer i inn- og utland sammen med sin kjære Gunn og barna.

Som kolleger vil vi savne Jarl Vaadal. Vi kommer til å merke tomrommet etter en nestor og sentral person innen psykiatrien i vårt fylke. Vi sitter tilbake med mange gode minner og er takknemlig for den inspirasjonen han ga oss i mange år.

Anbefalte artikler