Khat – rekreasjonsmiddel eller narkotikum?

Tormod Bønes, Ørjan Bye Om forfatterne
Artikkel

Foto Kriminalteknisk avdeling, Kripos

Spørsmålet om hvorvidt khat skal betraktes som et akseptabelt rekreasjonsmiddel eller som et uakseptabelt narkotikum, er stilt mange ganger, også i FN-sammenheng. I store deler av verden er khat fortsatt en fri handelsvare, blant annet i Storbritannia, mens det i f.eks. Frankrike er forbudt. I Norge ble det første funn av khat gjort i midten av 1980-årene (virkestoffene katinon og katin sto da på narkotikalisten), i 1989 ble hele planten klassifisert som forbudt narkotikum. Senere har forbudet vært mye diskutert blant kriminologer og i medisinske miljøer. Noen hevder at khat nærmest kan sidestilles med kaffe, andre mener at veksten må betraktes på linje med amfetamin.

I de senere år er spørsmålet om avkriminalisering av khattygging vært drøftet på nytt innenfor politi- og påtalemyndighet. Noe av bakgrunnen er de lave strafferammene i forhold til andre narkotikaklassifiserte rusmidler, særlig siden det brukes store ressurser på å håndheve loven. I 1990 ble det beslaglagt ca. 0,15 tonn khat fordelt på om lag 15 beslag – 16 år senere, i 2006, ble det beslaglagt 2,77 tonn fordelt på 220 beslag (en vanlig rus er gjerne basert på 0,25 kg khat). Antall beslag utgjør dermed ca. 1 % av det totale antall narkotikabeslag.

Prisen på khat bestemmes av tilbud og etterspørsel, men også av rusvirkning, smak, utseende, hvor utvokste skuddene er og av andelen tyggbart materiale. Å klassifisere khat etter slike kriterier krever lang erfaring. Fersk khat har dominert ved beslag i Norge. Bunter av khatstilker emballeres vanligvis i banan- eller palmeblader, men kvaliteten forringes etter 2 – 3 dager – og det er ikke lang tid for frakt fra Afrika. Forsidebildet viser et typisk beslag fra Gardermoen – khatbunt i bananblader, khatstilker og tørkede khatblader.

Anbefalte artikler