Hull i hansken

Anne Gitte Hertzberg Om forfatteren
Artikkel

Foto H. Raguet, BSPI/GV-Press

Under trange forhold jobber travle fingre på operasjonssalen. Instrumentene er sylskarpe og noen ganger brukes stor kraft. Den fysiske beskyttelsen mellom operasjonspersonellets hud og pasientens rå sårflate, består av et tynt lag gummi, 0,19 – 0,32 mm for de fleste hanskene. Ved et større norsk sykehus brukes daglig nær 9 000 hansker (1). Dette tilsvarer rundt 60 000 i uken, eller mer enn tre millioner hansker i året!

I en undersøkelse presentert i dette nummer av Tidsskriftet, ble det funnet hanskeperforasjoner ved nesten hvert tredje kirurgiske inngrep (2). Hullene oppdages ofte ikke. Pasientens smittestatus under inngrep er vanligvis ikke kjent, og operasjonspersonell er daglig utsatt for direkte kontakt med potensielt infeksiøst materiale. Doble indikerende hansker gjør det lettere å oppdage hull og gir lavere risiko for perforasjon. Forfatterne er klar i sin anbefaling av doble indikerende hansker ved alle kategorier kirurgiske inngrep de har undersøkt, ikke kun ved ortopediske inngrep slik dagens praksis tilsier.

Pasientens operasjonssår beskyttes mot smittestoffer fra personellets hender gjennom hele hansker, men viktigere for pasienten er personellets håndhygiene utenom operasjonsstuen. Nye nasjonale retningslinjer for håndhygiene blir i liten grad fulgt opp i praksis (3). Her må det endring til! Nesten en av ti pasienter får av ulike årsaker en infeksjon under eller som følge av sykehusoppholdet. Ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, har man sett på hvordan enkle tiltak som informasjon om håndhygiene og bedret tilgjengelighet av hånddesinfeksjon, påvirker atferd. Leger er viktige rollemodeller.

Anbefalte artikler