Minneord

Marius Conradi, Per Jacob Desserud Om forfatterne
Artikkel

Gunnar Roald (12.4. 1944 – 13.12. 2006) ble gravlagt 21.12.2006. En stødig og sindig kollega har funnet hvile.

Gunnar var cand.med. i Lübeck 1970, og han hadde turnustjeneste ved Tønsberg sykehus og i Stranda kommune. Han startet sin anestesiutdanning i Tromsø 1974. Fra 1976 arbeidet han ved Ålesund sykehus. Gunnar var avdelingsoverlege/avdelingssjef ved anestesiavdelingen fra 1980 til 2000.

Vi har arbeidet sammen med Gunnar fra omtrent 1980 til det siste. I denne perioden er staben ved avdelingen utvidet fra to til 13 spesialister i anestesiologi, og antall leger i utdanning er økt fra to til seks. Gunnar var kunnskapsrik både når det gjaldt anestesifaget og medisin generelt, og han kombinerte sine kunnskaper med praktisk handling slik vårt fag trenger det. Som kollega var han solid, alltid faglig oppdatert, og han støttet sine medarbeidere. Han tok alltid sin del av ubekvem arbeidstid. Alt dette skapte ro og trygghet i avdelingen. Han var flink til å rekruttere unge leger til anestesien, og mange kom tilbake som ferdige spesialister. Som avdelingens sjef var han opptatt av sammenheng mellom ansvar, myndighet og ressurser, og av kvalitet i legegjerningen. Gunnar forsnakket seg sjelden, men viste oftest tydelig hva han mente i debatter og ellers.

Gunnar oppmuntret til etterutdanning og kompetanse for alle ansatte i avdelingen, og han arbeidet i alle år for å bedre utdanningen av anestesi- og intensivsykepleiere. Han var sykehusets referanseperson for transplantasjoner. Han hadde stilling som sjeflege og var i en periode konstituert direktør.

Den siste tiden slet Gunnar med kreftsykdom. Da diagnosen ble stilt, trakk han seg som avdelingens leder, men i praktisk arbeid sto han på til det siste og forsøkte til og med å utvikle nye metoder i faget. Han klaget ikke.

Han var særlig stolt av sin familie og berettet med stor glede om barnebarn.

De siste dagene snakket Gunnar bestemt om videre behandling, men få dager senere kom det vonde budskapet. Det blir tomt og trist for Eldbjørg med familie, og det blir også tomt i avdelingen.

Gunnar vil bli savnet.

Anbefalte artikler