Annonse
Annonse

Minneord

Arnt H. Jerpstad, Nils-Tore Andersen Om forfatterne
https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2006--L06-19-Oss-20661-32.jpg

Misjonslege Kristoffer Fotland er død. Han har de siste 70 årene vært et begrep i Misjonsalliansen spesielt og norsk misjonsarbeid generelt. Den legendariske skikkelsen i de siste 100 års misjonshistorie døde 7. august 2006 i en alder av 101 år.

Han tok sin medisinske embetseksamen i Oslo i 1932, og etter å ha hospitert ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet reiste han til Kina for Misjonsalliansen for 71 år siden, 16. september 1935.

Sammen med diakon Bernhard Norland gikk han i gang med å gjenreise misjonshospitalet i Kalgan, som periodevis hadde vært i drift siden 1926. I de følgende årene ble det utført et stort arbeid under skiftende og vanskelige forhold. De ble plyndret av røvere og okkupert av japanere, besatt av kommunister, gjenerobret av nasjonalistene og til slutt inntatt av kommunistene igjen. I årene 1940 – 45 var all forbindelse med misjonens ledelse i Norge brutt.

Fotland måtte reise fra Kina i 1947. Han dro da til Taiwan, og etter et par år åpnet Misjonsalliansen eget sykehus i Pingtung. Her fungerte han som overlege, samtidig som han var misjonens tilsynsmann for feltet gjennom mange år. Sammen med legene Signe Berg og Olav Bjørgaas drev han også poliklinisk virksomhet i nærliggende byer og landsbyer.

Kristoffer Fotland var høyt elsket, og hans gudsfrykt og nøysomhet har vært et forbilde for mange. Fra 1948 sto konen Astri trofast ved hans side frem til oktober i fjor da hun døde. Misjonsalliansen har trukket store veksler på Fotland og hans nærmeste familie. Han vendte tilbake til Norge for godt i juni 1979.

I 1975 ble Fotland tildelt 1. klasse av St. Olavs Orden. Fra myndighetene på Taiwan har han også mottatt høye utmerkelser. Men for Fotland var det å tilhøre Guds folk på jord det største han visste. Derfor så han på tjenesten som en nåde og en glede.

De siste årene bodde Kristoffer Fotland på Nordseterhjemmet i Oslo. Hukommelsen var blitt betydelig svekket, men humøret og den fysiske styrken var til stede helt til det siste. Vi takker for alt hva denne dyktige kirurgen og misjonshøvdingen har betydd for Misjonsalliansen og det arbeidet som Misjonsalliansen har drevet i Kina og på Taiwan. I norsk misjonshistorie vil han rage som en av de virkelig store. Våre tanker er i disse dager hos sønnene Trond, Frank og Geir og deres familier. Vi lyser fred over denne hedersmannens minne.

For Misjonsalliansen

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse