Minneord

Sverre Uhlving Om forfatteren
Artikkel

Pensjonert overlege Håkon Barkve døde 15.7. 2006, 86 år gammel. Han ble født som yngstemann av 11 søsken i Strand og tok artium på Voss Landsgymnasium i 1940. Under krigen arbeidet han i forsyningsnemnda i Strand og kom tidlig med i illegalt arbeid. I 1942 ble han arrestert og sendt til Grini og videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der han var frem til krigens slutt. Der var han pleier og fikk med seg mye kunnskap, både om medisin og om mennesker. Han dro allerede høsten 1945 til Zürich for å studere medisin og ble ferdig lege i 1951.

Tilbake i Norge var han innom mange spesialiteter og avdelinger før han kom til medisinsk avdeling ved Rogaland sykehus i 1959. Han ble spesialist i indremedisin i 1962. I perioden 1965 – 69 var han ved Rikshospitalet og fikk da sin spisskompetanse i blodsykdommer, før han kom tilbake til Rogaland som assisterende overlege i 1969. Her ble han senere seksjonsoverlege og arbeidet der til han ble pensjonert 70 år gammel i 1990.

Håkon Barkve var en usedvanlig kunnskapsrik og klok lege. Han holdt seg hele tiden faglig oppdatert. Han leste mye faglitteratur og publiserte mange faglige artikler av høy kvalitet. I 1969 ble han tildelt Hans Majestet Kongens gullmedalje for et arbeid om jernmangel og arbeidskapasitet.

Barkve hadde ikke bare spisskompetanse i blodsykdommer, men også brede kunnskaper innen hele det medisinske fagfelt og hadde et helt usedvanlig klinisk blikk for hva som feilte pasientene.

For oss turnusleger og assistentleger var han et forbilde, en veileder og læremester. Han delte sine store kunnskaper med oss og var også et forbilde ved sin måte å omgås pasientene på. Da han sluttet, var det mange som sa: «Hvem skal vi spørre da?»

I 1954 giftet han seg med Borghild Eiken fra Volda. De fikk to barn og senere barnebarn. Også som pensjonister fikk de mange gode år sammen. Han leste mye, også Tidsskriftet, men greide å slutte å være «doktor». Han hadde en stor hage, var ivrig turgåer både i nærområdet og i Suldal. Han skrev også et hefte om sine opplevelser under krigen. I 1996 ble han tildelt Deltakermedaljen for sin innsats under krigen.

Det siste halvåret var helsen dårligere, og han døde stille. Håkon Barkve vil bli husket som en virkelig hedersmann både som lege og som menneske. Våre tanker går til hans kone og familien.

På vegne av venner og kolleger ved Stavanger universitetssjukehus

Anbefalte artikler