Fra kvakksalver til munnlege?

Forsidebildet
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    En ukjent fransk kunstner laget denne skulpturen av en elfenbeinstann i 1780. Den venstre halvdelen viser marker og ormer som man den gang trodde var årsak til karies. I høyre halvdel likestilles tannpinens kval med den i helvetet.

    I første halvdel av 1800-tallet fikk noen få utenlandske tannoperatører lov til å praktisere i Norge på grunnlag av kvakksalverreglene i medisinalloven. Blant legene var det stor motstand mot å etablere en egen tannlegeprofesjon. I 1827 uttalte et medlem av det medisinske fakultet: «Endnu er her i landet ingen autoriseret tandlæge, og gid han aldrig må komme.» «Samtlige autoriserte norske læger befatter sig med enhver gren av kirurgien, altså også tandoperasjoner. Således haves tandlæger over alt i riget,» mente en stadsfysikus i 1835. Tre leger som praktiserte som tannleger, hevdet at «tannlegeriet» var en medisinsk spesialitet. I 1852 kom det regler om eksamen for tannleger, men de to medisinske professorene som ble spurt om å sitte i eksamenskommisjonen, ville ikke ta på seg oppdraget. Reglene ble så endret i 1857, slik at kommisjonen skulle bestå av to leger og en tannlege – det fantes da en tannlege som hadde fått kongelig autorisasjon noen år tidligere.

    I dag foregår utdanningen av tannleger ved tre norske universiteter, der studenter i medisin og odontologi har felles preklinisk undervisning. I Tromsø er odontologisk institutt en del av det medisinske fakultet. Går utviklingen i retning av egne munnleger? Vil munnen etter hvert bli oppfattet som en del av kroppen, slik at behandling av munnsykdommer kan dekkes av generelle trygdeordninger?

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media