Nytt spesialitetsråd med mange utfordringer

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Assisterende kommuneoverlege i Søgne kommune, Frank R. Andersen er spesialitetsrådets nye leder. Andersen går nå inn i sin tredje periode etter å ha innehatt nestledervervet siste periode.

Det nye spesialitetsrådet: Svein Ivar Mellgren, Arild Egge, Kjell Nordby, Kristin Bjørnland, Anders Bærheim (vara), Ragnhild Vik, Frank Andersen, Olav Lund, Inger Sofie Samdal Vik, Anne Berit Gunbjørud (vara), Ragnhild Emblem (vara), Per Meinich og Helge S. Haarstad. Av de faste medlemmene var Ingeborg Traaholt, Finn Wisløff, Nils Erik Gilhus, Aud Nordal og Petter Aadal ikke til stede da bildet ble tatt. Foto Lise B. Johannessen.

– Spesialitetsrådet har hatt en veldig dyktig leder i Jørgen Jørgensen, og det blir krevende å fylle plassen etter ham, sier Andersen. – Vi er et bredt sammensatt rådgivende organ, noe som gir anledning til å gi differensierte og nyanserte råd. Medlemmene bidrar hver på sin måte til at de rådene vi gir blir et godt produkt, og jeg har inntrykk av at vi er nøkterne og edruelige i de råd som blir gitt, og at vi nyter respekt og blir lyttet til. Min funksjon som leder vil være koordinerende og lyttende, sier han.

– Det jeg tror vil bli viktig i rådets fremtidige arbeid er blant annet å være oppmerksom på konsekvensene av de raske endringer i samfunnets organisering, i helsetjenesten og den teknologiske utvikling. Dette vil sette press på spesialitetene. Vi har også lenge merket et press for å få nye spesialiteter, for eksempel når det gjelder rusfeltet, som er et klart produkt av samfunnsutviklingen, sier spesialitetsrådets leder.

– Vi opplever at det er ønske om å få grenspesialiteter innenfor andre spesialiteter enn indremedisin og kirurgi. Her har imidlertid spesialitetsrådet gitt det råd at man skal si nei. Vi har vært veldig tilbakeholdne med å tilråde flere grenspesialiteter, men dette blir nok en økende utfordring, sier rådslederen.

– Samtidig er en av utfordringene hvordan vi skal sørge for at samfunnet på en hensiktsmessig måte får den spesialistkompetanse som er nødvendig. Vi kan jo ikke sementere et bestemt system, fastslår han.

To hovedutfordringer

Spesialistutdanningen står, slik jeg ser det, overfor to hovedutfordringer, sier Andersen. For det første blir ikke organiseringen av helsetjenesten som før. Nå har vi alle former for organisering – både offentlig, halvoffentlig og privat. Dette er en utvikling som vil fortsette. – Det er krevende å få til en god spesialistutdanning, og jeg tror spesialitetskomiteene sammen med utdanningsutvalgene på sykehusavdelingene, vil være veldig viktige i denne prosessen. Jeg kan ikke se noe annet organ som kan gjøre denne jobben og kvalitetssikre den slik at det blir bra. Jeg mener også at vi må utnytte alle deler av helsetjenesten til utdanning av spesialister.

Det er mange muligheter for å få erfaring gjennom pasientbehandlingen, og vi mister kanskje hele grupper av pasienter, hvis vi ikke griper denne muligheten, sier han.

En annen utfordring er at vi nå opplever et press mot Legeforeningen når det gjelder foreningens rolle i spesialistutdanningen. Det er viktig å opprettholde og ha et godt samarbeid med Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og med Helse- og omsorgsdepartementet. Legeforeningen må være villig til å ha en dialog med disse forvaltningsorganene for å få en hensiktsmessig organisering av spesialistutdanningen, understreker han.

– Ellers er jeg opptatt av problemstillingen rundt utenlandske leger og deres språkkunnskaper. Det er frustrerende når mange av våre utenlandske legekolleger har manglende språkkunnskap. Dette taler for at det må settes tydelige språkkrav – særlig innen allmennmedisin og psykiatri, sier Frank Andersen, og varsler at han ønsker å løfte frem denne problemstillingen.

Anbefalte artikler