Minneord

Ellen Lindbæk,, Tone Lykke-Enger Om forfatterne
Artikkel

Anna Kristine (Mutta) Amundsen døde etter noen tids sykdom 28.12. 2004, 93 år gammel. Hun var født 30.11. 1911.

Etter artium i Oslo 1930 begynte hun på medisinstudiet. I ventetiden mellom l. og 2. avdeling tok hun jordmoreksamen i Bergen i 1935. Hun var ferdig cand.med. i 1940, samme året giftet hun seg med lege Per Amundsen. De reiste til Sigdal, hvor ektemannen var distriktslege og hun praktiserende lege. Der fikk de sine to døtre, Kari og Ingerlise.

Da krigen var over, begynte hun som lege ved Radiumhospitalet og noe senere ved Diakonhjemmet. I 1949 ble det opprettet to nye stillinger i anestesi ved Ullevål sykehus, hvorav Mutta Amundsen fikk den ene og Ellen Lindbæk den andre. Anestesi var på dette tidspunktet et nytt lite «barn» i norsk medisin. Ved Ullevål var det to leger på dette fagområdet fra før, nemlig Otto Mollestad og Ivar Lund. Opplæring fikk man av disse to overlegene, samt av datidens narkosesøstre. I 1949 ble Norsk anestesiologisk forening stiftet, og Mutta Amundsen, sammen med Ellen Lindbæk, var med på stiftelsen.

Anestesifaget utviklet seg med rykende fart, og Amundsen bidrog til å forme denne utviklingen. Etter 15 år ved Ullevål ville hun gjerne arbeide med forskning. Da hennes ønske om en dag i uken til forskning ikke ble imøtekommet, sluttet hun brått og tiltrådte som overlege ved Bærum sykehus, begge deler i 1963. Som anestesioverlege bygde hun ut intensiv- og postoperativavdelingen til å bli Nord-Europas mest moderne avdeling hva gjaldt overvåking av kritisk dårlige pasienter. Hun nøt stor respekt i hele avdelingen, hvor alle ble ansett som like viktige i det arbeidet som ble gjort, og hvor pasientens ve og vel stod i sentrum.

Hun har alltid vært en forkjemper for kvinnenes rettigheter. Dette engasjementet fikk hun med seg hjemmefra. Ved siden av å ha en utpreget rettferdighetssans, varme og pliktfølelse, hadde hun sine meningers mot og var ikke redd for å si fra. Hun var heller ikke redd for å søke faglige råd fra andre kolleger, hun mente at man kunne aldri bli utlært.

Mutta Amundsen har satt spor etter seg innen faget anestesiologi. Hun fikk «Astra»-prisen i 1977 og ble æresmedlem i Norsk anestesiologisk forening i 1999.

Hun var et menneske som av mange vil bli husket med stor varme og takknemlighet.

Anbefalte artikler