Sykehusreform og etikk

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Sykehusreformen og konsekvenser for legers videre- og etterutdanning, prioritering, avvik og etikk i helsevesenet var temaer under spesialitetsrådets årlige seminar om spesialistutdanningen for leger.

Hans Kristian Bakke, Legeforeningens president, innledet seminaret med å trekke frem aktuelle helsepolitiske saker. Han benyttet anledningen til å takke alle tilstedeværende for det omfattende arbeidet som gjøres i spesialitetskomiteene, i spesialitetsrådet og i andre organer innenfor Legeforeningens utdanningssystem. Dette arbeidet er Legeforeningen – som en viktig samfunnsaktør – helt avhengig av, understreket Bakke.

– Helsetjenestene som tilbys våre pasienter holder et høyt nivå, sa legepresidenten. – Samtidig er det ikke vanskelig å se at det – i lys av de utfordringer som ligger foran oss – også er mulig å bedre kvaliteten på en rekke områder, både i et kortsiktig, men kanskje spesielt i et langsiktig perspektiv.

– Vi står nærmest kontinuerlig overfor store utfordringer i norsk helsevesen, sa Bakke. – Helt sentralt i arbeidet for å sikre god kvalitet på helsetjenestene er god videre- og etterutdanning, som også må være uavhengig av industri og myndigheter. Jeg velger derfor først å trekke frem Legeforeningens nye statusrapport – Rom for faglighet – til pasientens beste, som ferdigstilles i disse dager. Formålet med årets rapport er å rette oppmerksomheten mot faglige krav, kvalitet og innhold i spesialisthelsetjenesten. Det er etter vårt syn helt nødvendig å peke på et tydelig faglig innhold i helsetjenestene i oppfølgingen av ansvars- og eierskapsendringene som fulgte av spesialisthelsetjenestereformen, sa legepresidenten.

Store utfordringer

Andre viktige saker legepresidenten berørte, var blant annet landsstyrets vedtak fra Loen i mai 2004 om endrede retningslinjer for vurdering av kurs i legers videre- og etterutdanning. I retningslinjene fastslås det at industrien ikke lenger kan ha utstillinger i forbindelse med kurs som skal godkjennes tellende i legers videre- og etterutdanning. – Det er nå forberedt en ny sak i tilknytning til dette for landsstyremøtet i Bergen, sa Bakke.

Han tok også for seg avtalen om retningslinjer for samarbeid og samhandling mellom leger, Legeforeningen og legemiddelindustrien og økonomien i videre- og etterutdanningen. – De nye retningslinjene kan bidra til svekket økonomi i spesialforeningene ved at det i kursutdanningen ikke lenger er akseptert å ha utstillinger i tilknytning til tellende kurs. Dette må dekkes opp av midler fra blant annet utdanningsfondene, sa han.

Turnustjenesten, forholdene rundt stillingsstruktur for leger under spesialisering, utdanning på Internett og organisasjonssaken var andre viktige saker som ble berørt.

– Det mangler ikke på utfordringer knyttet til spesialistutdanningen, sa Hans Kristian Bakke, og pekte på at økende funksjonsfordeling og færre enheter med akuttberedskap påvirker både innhold og kapasitet. Vi iverksetter imidlertid tiltak på utdanningssiden som på sikt vil være kostnadsbesparende, sa han og viste til at Legeforeningen i 2000 lanserte sine første fire kurs på Internett. I dag kan foreningen tilby ti kurs som kan tas uavhengig av tid og sted.

Faglighet ligger til grunn

Fagdirektør Bente Mikkelsen, Helse Øst RHF, økonomidirektør Jann-Georg Falch, Helse Nord RHF og seniorrådgiver Ingvill Skogseth, Helse Vest RHF orienterte om henholdsvis grunnlaget for funksjonsfordeling, økonomiske betraktninger ved funksjonsfordeling og omstillingsprosesser og endringer i tjenestetilbudet i Helse Vest. De tre representantene var samstemmige i at faglighet lå til grunn for endringene i helseforetakene.

Jørgen T. Jørgensen, spesialitetsrådets leder, trakk opp flere fremtidsscenarier og aktuelle modeller for spesialitetsstrukturen. Han mente at det om noen år ville være langt færre spesialiteter enn i dag, og at legens rolle som helserådgiver vil få større betydning.

Frykten for avvik

Faget er bygd på perfeksjon og altruisme – å skade bryter med begge disse idealene, sa Reidun Førde, Leder i Rådet for legeetikk. – Relasjoner og evne til kommunikasjon er veldig viktig, men vi må selv endre kulturen rundt urealistiske perfeksjonismekrav og det å gi rom for kritikk. Uenighet er en del av det å komme videre, og etikk kan være et verktøy til å mestre vanskelige avveininger, sa Førde

Les hele referatet i fulltekst: www.legeforeningen.no/?id=70122

Anbefalte artikler