Positivt samarbeid om DRG

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– For tredje gang har jeg gleden av å ønske vel møtt til årets DRG-seminar, sa Terje Vigen, Legeforeningens generalsekretær, da han åpnet SINTEF Helse og Legeforeningens konferanse om koding, DRG og ISF i mars.

– DRG-systemet er et komplisert system som ikke er beregnet å være et stykkprissystem, men mer et fordelingssystem, sa han. – Likevel skal vi ikke stikke under en stol at DRG-systemet i den økonomiske virkelighet vi lever i, faktisk også blir vurdert ut fra en stykkprisfinansieringsholdning. Både DRG og innsatsstyrt finansiering (ISF) har uten tvil bevisstgjort både ledelsen og ansatte ved mange sykehus om hvilke aktiviteter som er kostnadsdrivende, og hvilke aktiviteter som gir bedre inntekter. Ideelt sett skulle det ikke være slik, da man på sikt får utjevning ved at noen pasienter er mer kostbare, mens andre pasienter innenfor samme gruppe er billigere enn gjennomsnittet for gruppen som helhet. Dette skal man heller ikke undres over all den tid økonomien er blitt så sentral ved alle helseforetak, sa Vigen.

– Kostnadsvektene oppdateres annethvert år, og nye vekter ble sist tatt i bruk i 2004. Departementet vil i 2005 foreta en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike behandlingsformene med sikte på at dette skal legges til grunn for ISF-refusjonene i 2006, ut fra målsettingen om mest mulig oppdaterte kostnadsvekter. Det er både i denne sammenheng og under hensyntaken til kvaliteten på den medisinske kodingen, at Legeforeningens spesialforeninger har en spesiell oppgave, sa Vigen. – Gjennom spesialforeningene bør det gis innspill fra faglig hold om urimeligheter både i DRG-vektingen, og om det eventuelt bør være spesielle refusjoner for spesielt kostnadskrevende behandlinger, sa han.

Sentrale premissleverandører

Samarbeidet med spesialforeningene startet i januar 2004 etter invitasjon fra SINTEF Helse (1). – Spesialforeningene er sentrale premissleverandører i arbeidet med å forbedre medisinsk koding og videreutvikle diagnosebaserte klassifikasjons- og prissystemer i spesialisthelsetjenesten, sa spesialrådgiver Ola Kindseth i SINTEF Helse.

Flere av spesialforeningene, blant annet Norsk barnelegeforening, Norsk revmatologisk forening og Norsk thoraxkirurgisk forening, orienterte om erfaringer med diagnosekoding og DRG-systemet. Når det gjelder nyfødtmedisin og pediatri er det vanskelig å implementere DRG ned til de nyfødte, sa Jørgen Hurum, leder av Norsk barnelegeforening. – Det er derfor helt nødvendig at klinikkene er med i dette samarbeidet, sa han. Britt Nakstad mente det er behov for felles nasjonale diagnosekriterier i nyfødtmedisinen, og at Stortinget bør la miljøet utarbeide et kvalitetsregister.

Arild Rønnestad, også fra barnelegeforeningen, sa at nasjonale diagnosekriterier og Nasjonalt nyfødtregister vil gi mer lik koding i nyfødtmedisinen. – Det har vært en lang prosess for å etablere et nyfødtmedisinsk kvalitetsregister, sa han. Visjoner om et slikt register ble skapt allerede i 1989, men først i 2000 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norsk barnelegeforening og Rikshospitalet – et norsk nyfødtmedisinsk nettverk. I 2003 bevilget Stortinget 1,5 millioner kroner til etablering av perinatalmedisinsk kvalitetsregister. – Infrastrukturen er nå på plass, men hjemmelsgrunnlaget er fortsatt uavklart, sa han.

Leger bør kode

Seminaret la stor vekt på erfaringer fra arbeid med Legeforeningens spesialforeninger vedrørende diagnose og kodepraksis. Formålet var, foruten generell informasjon, blant annet å bidra til økt engasjement i fagmiljøene, slik at man kan ta hensyn til innspill herfra i utvikling og bruk av DRG-systemet.

Gjennom gruppearbeid fikk fagmiljøene anledning til å drøfte sine erfaringer, og komme med innspill som vil danne grunnlag både for videre nasjonale utviklingsoppgaver, arbeid med koding og klassifisering av pasienter og anvendelse av DRG-systemet i klinikkene.

Fra Sverige fortalte legene Olafr Steinum og Gunnar Henriksson og legesekretær Irene Bolihn om erfaringer med å la spesialutdannede legesekretærer foreta koding av diagnosene som legene hadde satt ved utskrivningen. De understreket at det selvsagt ikke skulle kodes med inntjening for øyet, og mente at sekretærer med opplæring kodet bedre enn leger uten opplæring i dette. Deltakerne på seminaret mente imidlertid at det fortsatt bør være leger som koder diagnosene, ikke minst fordi diagnosekodene gir viktige data for virksomhetsregistrering og epidemiologi.

Les mer om ordningen på www.drginfo.info og www.npr.no

Anbefalte artikler