Komplisert fag med mange utfordringer

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Vi ønsker å være et faglig forum for alle leger som arbeider med blodsykdommer i Norge, sier Peter Albert Meyer, selskapets leder de siste to år.

Peter Albert Meyer

En hovedoppgave for hematologer er diagnostikk og behandling av blodsykdommer som akutte og kroniske leukemier, myelomatose (beinmargskreft) og maligne lymfomer, tromboser, blødningstendenser og anemier. På regionsykehusene drives koagulasjonslaboratoriene av eller i samarbeid med hematologene. På sykehus uten spesialist i onkologi, er hematologene også ansvarlig for gjennomføring av cytostatikabehandling av pasienter med andre cancersykdommer.

Behandlingsstrategien utarbeides i så tilfelle ved onkologisk avdeling på et regionsykehus, og behandling kjøres i regi av hematologer. Viktige oppgaver er også kartlegging av uklare anemier og behandling av infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar i forbindelse med cellegiftbehandling. Hematologi er en grenspesialitet av indremedisinen. – Det er et veldig komplisert fag, og det er kun de store sykehusene som kan dekke hele det faglige området, sier Meyer.

Nasjonale handlingsprogrammer

– Vi er først og fremst en faglig forening, og en av våre viktigste oppgaver som vi bruker mye tid og ressurser på, er å utarbeide nasjonale handlingsprogrammer for en rekke av blodsykdommene, sier spesialforeningslederen. Disse er tilgjengelige på foreningens Internett-sider (www.legeforeningen.no/index.gan?id=11480). Programmene utarbeides av en prosjektgruppe sammensatt av foreningens medlemmer, og kvalitetssikres av kvalitetsutvalget før de settes i verk. Per i dag har foreningen utarbeidet totalt åtte programmer. – En av ufordringene i dette arbeidet er hvor mye av de moderne oppdagelsene vi skal inkorporere i de nye handlingsprogrammene, sier Meyer. – Hva er tilstrekkelig dokumentert og hvor høyt skal vi legge listen, spør han.

– Vi synes alt arbeid vi gjør er viktig, men vi har spesiell fokus på handlingsprogrammene. For å opprettholde et aktivt fagmiljø har vi imidlertid også lagt stor vekt på å videreutvikle og oppdatere foreningens Internett-sider. – Vårt hovedanliggende er at vi skal være tilgjengelige og oppdaterte til enhver tid, sier Meyer. Norsk selskap for hematologi er også opptatt av å være et bindeledd mellom basalforskningen (molekylærbiologi og cellebiologi) og den kliniske hematologien.

– Som et ledd i den faglige satsingen, deltar vi i en rekke faglige fora, både i Norge og internasjonalt, forteller Meyer. – Vi har et faglig møte som finner sted i forbindelse med Norsk indremedisinsk forenings høstmøte, mens vintermøtet, som ble arrangert på Lillehammer i begynnelsen av mars, også er årsmøte. Dette møtet domineres av faglige foredrag og diskusjoner.

– Hematologer samarbeider aktivt med andre spesialiteter og faggrupper. Møtene i European Hematology Association (EHA) som er hematologenes faglige paraplyorganisasjon i Europa, er en viktig møteplass for europeiske hematologer, sier Meyer. EHA bidrar til faglig utvikling, utdanning og forskning på blodsykdommer og organiserer årlige vitenskapelige kongresser i hematologi. Alle nordiske land er også representert på den nordiske hematologikongressen. – Vi deltar i flere flernasjonale prosjekter på skandinavisk basis, mens det er få handlingsprogrammer som er flernasjonale, sier han.

Manglende utdanningskapasitet

– Vi har en aktiv medlemsmasse, men det som dessverre er litt sørgelig er at mange av hematologene er eldre, og at vi har en høy aldersstruktur. Vi trenger derfor nye og yngre hematologer, sier Meyer. Han peker på at et av problemene har vært at andelen sykehus som har hatt utdanningsstilinger, har vært for få. – Vi arbeider derfor aktivt for å øke dette antallet, og håper på den måten å få flere leger til å velge hematologien. I USA og i de fleste land i Europa er hematologi et attraktivt fag. Det er først og fremst et norsk problem at det er mangel på legespesialister innen faget, fastslår spesialforeningslederen.

– Foreningen er opptatt av å øke beinmargstransplantasjonskapasiteten i Norge, understreker Meyer. – Det utføres færre beinmargstransplantasjoner i Norge enn i de fleste andre vesteuropeiske land. Dette skyldes nok mest at vi i Norge er meget nøye på å prioritere transplantasjoner på etablerte indikasjoner, fremfor transplantasjoner på mer utprøvende indikasjoner og med utprøvende teknikk, sier han. – Det kreves dessuten mye innsats for å få en adekvat DRG-refusjon for denne kostbare behandlingen, og vi har hittil ikke lyktes å skaffe en finansieringsordning for utprøvende behandling, fastslår selskapets leder.

– Kompetansen for beinmargstransplantasjon finnes på Rikshospitalet som i praksis har landsfunksjon, og på Haukeland Universitetssjukehus. Men det er bare Rikshospitalet som per i dag utfører transplantasjoner på etablert indikasjon og i noen grad utprøvende behandling, (minitransplantasjoner), fortrinnsvis innenfor internasjonale studier. Foreningen mener det er viktig for pasientene og for fagmiljøet, at dette tilbudet utvikles videre i Norge på linje med våre naboland, sier Meyer.

– Beinmargstransplantasjoner, og også enkelte andre behandlingstilbud til pasienter med alvorlige blodsykdommer, er ressurskrevende. Det er vanskelig å forstå at økonomien skal legge større hindringer for moderne behandling i Norge enn i våre naboland, sier Meyer. – Fagmiljøet har kompetansen og motivasjonen og legger ikke hindringer, men må til enhver tid forholde seg til de rammer og systemer som bevilgende myndigheter fastsetter.

Les mer på foreningens Internett-sider: www.legeforeningen.no/index.gan?id=37597

Fakta

Norsk selskap for hematologi

Stiftet: 1970

Formål:

  • å samle leger og forskere med interesse for hematologi og å styrke hematologiens stilling i norsk medisin og ved norske sykehus. Selskapet skal arbeide for å fremme hematologien i Norge ved blant annet å holde møter med vitenskapelig program.

Styret (2004 – 05):

Peter Meyer (leder), Einar Haukås og Tobias Gedde-Dahl.

Antall medlemmer: 87 (per 17.1. 2005)

Anbefalte artikler