Etikk og medikamentbruk på dagsordenen

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Etikk i legers videre- og etterutdanning og ny viten om medisinering av barn var blant temaene da utdanningsfond I arrangerte seminar i januar.

Anna-Catharina Hegstad

– Informasjon om medikamenter bør legges til rette for praktisk bruk i den kliniske hverdagen med tanke på barn med ulik modning, ulik grad av sykdom og ulik alder, sa Betty Kalikstad, universitetslektor og barnelege ved Barneklinikken, Rikshospitalet. Hun orienterte om hvilken betydning ny viten om medisinering av nyfødte og barn har for videre- og etterutdanningen og om nytten av tverrfaglige kurs. – Få medikamenter er utviklet til bruk hos barn, og de alvorligst syke nyfødte får ofte mange medikamenter samtidig. Vi vet for lite om hva som skjer. Risikoen for utilstrekkelig og feilaktig behandling er derfor til stede, sa hun.

Vil spre kunnskapen

– Det er et stort behov for å formidle kunnskap om bruk av medikamenter til barn. Det er derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal forsøke å få denne kunnskapen ut til flere grupper: leger, farmasøyter og sykepleiere. Særlig gjelder dette individuell dosering, sa Kalikstad. – Vi har svært positiv erfaring med tverrfaglige kurs. Det er viktig at vi får til et godt samarbeid, en god dialog, og at vi får økt bevissthet om barns ulike behov, fremholdt hun.

I Europa, spesielt i EU-landene, har man belyst problematikken i form av kurs og kongresser hvor fagfolk innen ulike miljøer har vært samlet. – Vi ønsker å fremme en tilsvarende utvikling i Norge, sa Kalikstad, og fortalte at Rikshospitalet høsten 2003 arrangerte et seminar om denne problematikken. Tilbakemeldingene var svært gode og det har vært etterspørsel etter slike kurs også i fremtiden. Nyfødtseksjonen ved Rikshospitalet vil derfor arrangere et nordisk kurs i september i år, med fokus på bedre medikamenter til barn. Her vil det også bli gitt en orientering om ny viten rundt problemområder, samt om den nye lovgivningen.

Etisk verktøykasse

Anna-Catharina Hegstad, førsteamanuensis ved Enhet for medisinsk etikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og assistentlege ved St. Olavs Hospital, sa at det bør være en økt satsing på medisinsk etikk i videreutdanningen: – Økt grad av politisering og økonomisering av helsevesenet på den ene siden, og økt pasientautonomi samt større forventninger fra pasientene på den andre siden, har ført til at legene blir stående i en kompleks beslutningsprosess hvor faglige kriterier må veies opp mot politiske, økonomiske og juridiske premisser. Legen vil kunne bli stilt overfor vanskelige etiske valg i sine medisinske beslutninger, hvilket fordrer stor grad av etisk bevissthet og evne til etisk analyse, sa hun.

– Medisinsk etikk er et fagfelt som må løftes frem i takt med den rivende medisinske utvikling med radikalt ny behandlingsmetodikk og nye muligheter for diagnostikk. God medisinsk praksis forutsetter at det ligger relevante og velfunderte medisinsk-etiske vurderinger til grunn. For å oppnå dette trenger spesialistkandidatene en tilstrekkelig utstyrt «etisk verktøykasse». Undervisningen i medisinsk etikk bør ha som hovedmål å skape etisk bevissthet på et praktisk plan, men også sørge for å belyse etiske utfordringer og dilemmaer på et teoretisk plan, sa Hegstad. – Vi må ta utgangspunkt i spesialistkandidatenes egne erfaringer fra klinikken og blant annet finne frem illustrative kasuistikker. Undervisning i medisinsk etikk bør ha som formål å komme frem til forslag til hvordan medisinsk-etiske utfordringer og dilemma kan håndteres, og noen ganger løses.

Hun stilte også spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for utvikling av etisk bevissthet hos spesialistkandidatene. – Dette er en oppgave både for erfarne kolleger, sykehusledelsen, spesialitetskomiteen og Rådet for legeetikk, samt de medisinske fakultetene, mente Anna-Catharina Hegstad, som ikke har tro på egne kurs i medisinsk etikk. Etikken bør derimot være integrert i kursene i spesialistutdanningen, slik hun også mener den bør være integrert i medisinstudiet. – Jeg har stor tro på at undervisningen må foregå på grunnplanet. Morgendagens spesialister må rustes til å kunne takle de etiske utfordringer som de vil bli stilt overfor. Belønningen er tillit, sa hun.

Anbefalte artikler