Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Det blåser turbulent og vinden kan skifte, men jeg håper og tror det blåser en vind for en sterk allmennmedisinsk faglig forening i Legeforeningen.

NSAMs styre (f.v.) Gisle Roksund, Trond Egil Hansen, Marte Walstad, Marit Hermansen, Gisle Schmidt, Elisabeth Swensen, Knut-Arne Wensaas og Guri Rørtveit. Ikke til stede: Maria Hellevik. Foto Nina Venås

Slik formulerte Gisle Roksund, leder av Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM), seg i sin tale til årsmøtet i april 2004.

– Gjennom mer enn 20 år har NSAM bidratt med sentralt, viktig og avgjørende arbeid for å få norsk allmennmedisin dit den er i dag, sier Roksund. – NSAM har vært en møteplass og en aktør for tenkning, diskusjon og kritisk refleksjon omkring selve faget allmennmedisin, dets rolle og innhold. Vårt hovedmål er å gjøre spesialforeningen for allmennmedisin til en nyttig og spennende møteplass for norske allmennleger, og et forum for kritisk refleksjon og debatt om fagets utvikling, sier han.

To samarbeidende miljøer

– Vi har i lang tid hatt en drøm om at allmennmedisinen skal ha to sterke, aktive, betydningsfulle og gjensidig samarbeidende miljøer og organisasjoner, et kreativt, mangfoldig og blomstrende fagutviklingsmiljø og en sterk og slagkraftig yrkesorganisasjon, fortsetter Gisle Roksund. – Jeg er derfor svært tilfreds med at vi har klart å endre det vanskelige forholdet som har eksistert mellom Alment praktiserende lægers forening (Aplf) og NSAM, at vi har fått til et tillitsfullt samarbeid, og at vi har klart å komme frem til enighet om å etablere én allmennmedisinsk faglig forening og én fagforening, begge med obligatorisk medlemskap. Vi vil samarbeide til beste for allmennmedisinen og allmennmedisinerne, og vi håper at vi nå har lagt grunnlaget for å få skrinlagt en 20-årig lang kompetansestrid. Vi må forene kreftene for å drive med fagutviklingsarbeid, sier Roksund.

– Fagutvikling bør være et ansvar for alle, og alle bør ha en forpliktelse til å være med og bidra til dette. Derfor er det viktig med obligatorisk medlemskap, sier han. – Jeg forventer at de øvrige organene i Legeforeningen går inn for denne modellen dersom vi får aksept for den i våre egne høyeste organer. Det må være det beste for allmennmedisinen, fastslår spesialforeningslederen og oppfordrer allmennlegene til å stille på årsmøtene til både NSAM og Aplf for å gi uttrykk for sitt syn på den foreslåtte endringen.

– Når det gjelder økonomien innenfor den nye organiseringen, må den enkelte spesialforeningen få anledning til å ilegge nødvendig tilleggskontingent for å kunne finansiere ønsket aktivitet i foreningen, sier Gisle Roksund.

Tar vare på samfunnsmedisinske aspekter

– Noe av NSAMs gull er at vi har mye samfunnsmedisin i blodet. Vi forsøker å se på allmennmedisinen som fag i lys av samfunnsutviklingen. Allmennlegene lever veldig tett på befolkningen og vi får god innsikt i hvordan samfunnmessige forhold påvirker helse og helseatferd. Vår hovedoppgave er å ta vare på de syke og de med høy risiko for sykdom. Dette har vi arbeidet med i mange år. Individuell risikooppsporing og behandling hos friske individer er nå i ferd med å oppta en uforholdsmessig stor del av ressursene i førstelinjetjenesten. Vi er opptatt av at friske personer med lav og moderat risiko for sykdom ikke bør sykeliggjøres eller legge beslag på helsevesenets ressurser. Strukturelle tiltak på samfunnsnivå som for eksempel matvarepriser, trafikkplanlegging og avgiftspolitikk, bør prioriteres fremfor screening og behandling av individer med risiko for fremtidig sykdom, mener Gisle Roksund.

Vil ha ansvar for innholdet i utdanningen

– I NSAMs lover § 1 står det blant annet at selskapet har som formål å videreutvikle og forbedre kvaliteten i faget allmennmedisin og fremme det faglige allmennmedisinske miljøet. Det skal blant annet gjøres ved å arbeide for å bedre utdanningen i allmennmedisin, både i grunnutdanningen, videre- og etterutdanningen. Spesialforeningen må ha et nært samarbeid med spesialitetskomiteen og utdanningsinstitusjonene. Samtidig som vi skal skape en slagkraftig organisasjon, skal vi ta naturlig og nødvendig ansvar, sier Roksund.

NSAM ønsker også å stimulere til økt og bedre forskning. – Dette er en svært viktig sak og vi er derfor godt tilfreds med at NSAM og Aplf står samlet i arbeidet med å etablere et allmennmedisinsk forskningsfond, fremholder han (1).

Trenger sekretariat

– NSAM er mangfoldig og produktiv, men vi driver på et økonomisk sparebluss, sier spesialforeningslederen. – For å kunne opprettholde aktiviteten har vi trukket alle varamedlemmene aktivt med i styrets arbeid. Styret møtes en gang i måneden, og mellom møtene er det utstrakt elektronisk kontakt. Vi har ikke anledning til å gi møtegodtgjørelse eller praksiskompensasjon, og vi mangler eget sekretariat. Den allmennmedisinske spesialforeningen trenger et fast sekretariat og et bedre økonomisk fundament. Vi ser frem til å bli sterkere knyttet til Legeforeningen med de forpliktelser og rettigheter dette medfører, avslutter lederen i NSAM.

Les mer: www.legeforeningen.no/nsam

Fakta

Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM)

Stiftet: 1983

Formål:

  • Å videreutvikle og forbedre kvaliteten i faget allmennmedisin og fremme det faglige allmennmedisinske miljø.

Styret (2004 – 05):

Gisle Roksund (leder), Guri Rørtveit, Trond Egil Hansen, Gisle Schmidt, Marte Walstad, Elisabeth Swensen og Maria Hellevik. Varamedlemmer: Marit Hermansen og Knut-Arne Wensaas.

Antall medlemmer: 1 018 (1.1. 2005)

Anbefalte artikler