Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Vi er en aktiv forening med engasjerte medlemmer. Det viser ikke minst den store oppslutningen om årsmøtene, sier Kirsti Løken, foreningens leder.

Olaf Nic Pedersen, Kirsti Løken, Tor S. Egge, Inger-Frid Kjosavik, Carsten Brocker, Eva Astrid Jacobsen og Kåre Nordhus. Arnt E. Andersen og Anagha P. Parkar var ikke til stede

– Noe av årsaken er at vi har klart å holde en levende debatt om viktige spørsmål. Til tross for stor oppslutning og engasjement på årsmøtene og på faglige konferanser, er det imidlertid få som ønsker å engasjere seg i styre og stell. Det er tankevekkende. Selv mener jeg dette er viktige posisjoner som gir mulighet til å være med og påvirke noen av endringsprosessene. Samtidig får vi erfaringer som er nyttige i vårt daglige arbeid, sier hun.

I desember 1991 ble Radiologforeningen slått sammen med Norsk radiologforbund under navnet Norsk radiologisk forening. Årsaken til sammenslåingen var at man så at faglig arbeid og fagforeningsarbeid var nær knyttet opp mot hverandre, og at det ville være naturlig å samles i en felles forening.

Uten teknologi – ingen radiologi

– Vi er et teknologibasert fag som favner veldig vidt, sier Kirsti Løken. – Det påvirker det radiologiske arbeidet sterkt. Unge mennesker oppfatter det som et spennende fag. Ungdomsgenerasjonen er oppvokst med PC og vant til å bruke dette verktøyet. Radiologien i Norge er snart totaldigitalisert, og Norge er verdensledende på dette området, forteller hun og understreker at det er viktig at radiologer fortløpende vurderer om fokuset på teknologi er stort nok.

– Vi har vært opptatt av digitaliseringen og den endring dette har medført for radiologenes arbeidssituasjon. I dag foregår mesteparten av arbeidet foran dataskjermen. Det har vært en stor omstilling for enkelte. Jo mindre fortrolig man er med bruk av datateknologi – jo større er overgangen. Vi mener imidlertid at fordelene med digitalisering oppveier ulempene, sier Kirsti Løken. – Dessuten varierer det fra sted til sted hvor mye man gjør for å gjøre overgangen så enkel som mulig. Vi har også tatt opp problemstillingen rundt innføring av teleradiologi og sett på hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for pasienter og radiologenes arbeidsforhold. Det var et av temaene på foreningens vårmøte og er også et tema som den europeiske radiologforeningen (EAR) er opptatt av – både faglig og juridisk, forteller Kirsti Løken.

Teleradiologisk strategiutvalg

Statlig overtakelse av sykehusene og omorganiseringen av helsetjenesten har skapt forventninger om en betydelig innsparing i helsevesenet og en omorganisering av radiologiske tjenester. Foreningen mente det var viktig å løfte slike faglige spørsmål opp på et nasjonalt plan og nedsatte derfor i 2003 et teleradiologisk strategiutvalg. Uvalget skal gi faglige råd om organisering av fremtidig radiologisk virksomhet. Det nåværende styret har ønsket en videreføring av dette arbeidet, blant annet en konkretisering av de praktiske konsekvensene.

– Vi er opptatt av pasientrettigheter, og ønsker klarhet i hvem som skal ha ansvaret for de radiologiske tjenestene på sykehusene. Vår bekymring er at økonomi vil kunne gå på bekostning av kvaliteten av de radiologiske tjenestene, særlig vil de små sykehusene være truet. Radiologen er ekspert på å konstruere og tolke bilder, og det er viktig å ha klart for seg betydningen av dette, fastslår spesialforeningslederen.

Forskningsutvalg for radiologi

Den radiologiske forskningsaktiviteten kunne vært større. Styret har derfor kontaktet noen radiologer med akademisk kompetanse og bedt om deres syn på – og interesse for – å delta i et forskningsutvalg. Henvendelsen vekket interesse, men ingen entusiasme. Styret ble i første omgang oppfordret til å lage et seminar med inviterte deltakere, for å arbeide videre med problemstillingen. Hensikten skulle være å skape rom for en idédugnad. Det er også reist spørsmål om å utarbeide et forskningskurs (1).

Landsomfattende kodeverk

Radiologforeningen var tidlig ute med å lage og vedta et landsomfattende kodeverk for radiologisk aktivitet – Norsk Radiologisk Kodeverk (NORAKO). Kodeverket eies og driftes av foreningen. Det er etablert en egen redaksjon som sammen med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet og Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS (KITH), sørger for årlig revidering. Radiologien har vært et foregangsfag i å innføre og registrere slikt arbeid. Kodeverket ble utviklet som et samarbeidsprosjekt. Det brukes av alle radiologer og inneholder blant annet en detaljert aktivitetsbeskrivelse.

Vi har i foreningen hatt en intern debatt om hva som er riktig bruk av røntgen. Det kan gis mange svar og er nok i mange tilfeller avhengig av ståsted. For å lette samarbeidet med henvisende leger har foreningen tatt initiativ til å oversette fra engelsk Retningslinjer for bruk av billeddiagnostiske undersøkelser, sier Kirsti Løken. Målet er å få en norsk Internett-basert utgave av dokumentet som oppfattes som standard i EU. Arbeidet er nå i avslutningsfasen. Retningslinjene blir lagt ut på foreningens Internett-sider: www.radiologforeningen.no Internett-siden har vært i drift i snart fire år. Her ligger også en veileder for radiologiske prosedyrer, i tillegg til mye annet relevant stoff.

– På Internett-siden kan vi også legge inn presentasjon av kasuistikker. Dette åpner for et lavterskeltilbud for yngre radiologer når det gjelder presentasjon og problematisering av faglige spørsmål. Beste kasuistikk blir premiert ved foreningens årlige høstmøte, sier Kirsti Løken.

Norsk radiologisk forening

Stiftet:

Slått sammen med Norsk radiologforbund i 1991

Formål:

  • – Å fremme utviklingen av den medisinske radiologi og ivareta norske radiologers faglige og økonomiske interesser.

Styret (2004 – 05):

Kirsti Løken (leder), Arnt Edvin Andersen, Carsten Werner Brocker, Tor Skatvedt Egge, Eva Astrid Jacobsen, Inger-Frid Kjosavik og Olaf Nic Pedersen.

Antall medlemmer: Ca. 540

Anbefalte artikler