Ett senter for revmakirurgi
I etterkant av regionaliseringen og desentraliseringen på 1980- og 90-tallet, og flytting av Revmatismesykehuset inn i det nye Rikshospitalet som Senter for revmatiske sykdommer, ble det revmakirurgiske miljøet splittet opp.
– Vi ser nå på ny et behov for å sentralisere behandlingstilbudet ut ifra faglige grunner. Rikshospitalet og Diakonhjemmets sykehus i Oslo har inngått samarbeidsavtale om revmakirurgisk behandling, gjeldende fra høsten 2003. Dette har nå ført til at den revmakirurgiske virksomheten for voksne er samlet ved Diakonhjemmets sykehus, forteller Kari Eikvar. Sykehuset har nå regionsfunksjonen for revmakirurgi for voksne i Helse Sør og Helse Øst RHF, mens Rikshospitalet har beholdt barnerevmakirurgi, nakkekirurgi samt kirurgi på blødere. De revmakirurgiske stillingene ved Rikshospitalet – med ett unntak – er alle flyttet til Diakonhjemmets sykehus som nå har fire overleger og to assistentleger som driver med revmakirurgi.
– Sammen har vi skapt et godt fagmiljø ved sykehuset. Nå ønsker vi å påta oss ansvaret som et nasjonalt senter for revmakirurgi, sier Kari Eikvar. – Behovet for og ønsket om et nytt nasjonalt senter ble også fremmet under drøftinger om fagets fremtid på høstens generalforsamling, forteller hun. – Vi mener det er viktig at vi har et miljø som tar opp i seg en slik sentral funksjon for å kunne styre kvaliteten på arbeidet. Vi tror det er et oppdemmet behov for revmakirurgi og ser også at det er et ulikt behandlingstilbud rundt om i landet.
Diakonhjemmets sykehus har en av få utdanningsstillinger i revmakirurgi. – Det har vært vanskelig å rekruttere nye til faget, blant annet fordi det har vært og er, liten kapasitet på landsbasis med få steder hvor faget utøves. Foreningen har derfor som et av sine mål å jobbe for økt rekruttering til faget. Mange av revmakirurgene nærmer seg etter hvert pensjonsalderen, og vi ser det derfor som en viktig oppgave å rekruttere nye, yngre krefter til faget.
Ortopedien er også preget av en stor overvekt av mannlige kirurger. Kun 8 % av medlemmene i Norsk ortopedisk forening er kvinner. Det er en utfordring og en viktig oppgave å få kvinnene til å bli i faget, sier Kari Eikvar.