En paraply for alle kirurgiske foreninger

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Vi står overfor mange utfordringer, ikke minst sliter vi med å få opp engasjementet i foreningen, sier Lars R. Vasli. Foruten å lede spesialforeningen er han primus motor for denne ukens høstmøte, som samler drøyt 600 kirurger.

Lars R. Vasli

Norsk kirurgisk forening er en gammel forening, etablert allerede i 1911. Utgangspunktet var at den skulle være en forening for alle kirurger. Gjennom årene er faget mer og mer splittet opp i subspesialiteter.

– Vi erfarer at engasjement og rekruttering er mye større i spesialforeningene som organiserer leger med subspesialiteter eller grenspesialiteter. Dette gjenspeiler seg i oppslutningen og er en utvikling som stiller oss overfor nye utfordringer, sier Vasli. – Leger som kun har utdanning i generell kirurgi, er mer eller mindre borte. I dag videreutdanner de aller fleste seg, enten direkte i en grenspesialitet eller i en annen hovedspesialitet etter at de har gjennomgått obligatorisk utdanning i generell kirurgi.

Samordning av aktiviteten

– Under fjorårets generalforsamling hadde vi problemer med å få folk til å stille som kandidater til styret, fortsetter han. – Generalforsamlingen vedtok derfor at styret innen neste generalforsamling, som finner sted under årets høstmøte, skulle utarbeide et forslag til en strategi for hva Norsk kirurgisk forening skal være i fremtiden. Jeg påtok meg oppgaven å lede foreningen i denne prosessen. – Styrets hovedoppgave dette siste året har derfor vært å utarbeide og legge frem et forslag for generalforsamlingen. Vi mener at foreningen må være en paraply for de ulike kirurgiske foreningene, og at en viktig oppgave må være å samordne spesialforeningenes felles interesser og aktiviteter, sier Lars R. Vasli.

Styret har skissert fire satsingsområder som det håper at generalforsamlingen slutter seg til:

– For det første at foreningen må jobbe for en felles basis i grunnutdanning av kirurger fra alle spesialiteter. Dernest at traumatologi/akuttkirurgi skal være en annen, svært viktig, del av vår aktivitet. Vi har et felles ansvar for å jobbe med kompetanse rundt dette. Norsk kirurgisk forening har lisens for å innføre kurset Advanced Trauma Life Support (ATLS) til Norge, og har nylig avviklet det første kurset i Bergen. Samordningen av den akuttkirurgiske opplæringen bør ligge hos foreningen. Det er faglig sett naturlig at ansvaret for dette ligger i den generelle kirurgiske spesialiteten, da den ikke hører naturlig hjemme i noen annen spesialitet, sier Vasli.

– Det tredje innsatsområdet er helsepolitikk og organiseringen av spesialisthelsetjenesten. Kirurgene står mye sterkere om man kan få til en samordning av synspunkter og utspill gjennom Norsk kirurgisk forening. Høstmøtet er det fjerde viktige satsingsområdet. Det å ha en felles arena for faglige og fagpolitiske diskusjoner har vist seg å være veldig positivt for det kirurgiske miljøet. Høstmøtet er et unikt arrangement og svært stimulerende for den faglige utviklingen.

80 år med åpen dør

– Dette er hobbyen min, sier Lars R. Vasli, som har hatt mer eller mindre eneansvar for kirurgisk høstmøte siden 1992.

Høstmøtet, som i fjor samlet flere enn 600 kirurger, har hatt en voldsom utvikling de senere årene. Ny teknologi har gjort det mulig at det rikholdige programmet i publikasjonen han er redaktør for, Vitenskapelige forhandlinger, i fjor ble lagt ut i fulltekst på Internett, foruten å bli trykt i papirversjon. Også i forbindelse med denne ukens mønstring finner man symposier, abstrakter og frie foredrag på nettet (www.brataas.no/hostmotet).

– 312 kirurger har sendt inn 392 frie foredrag, mot 250 for 14 år siden. I tillegg vil det være 25 symposier med inviterte foredragsholdere. Totalt utgjør dette mer enn 120 timer med faglig påfyll. Alle de kirurgiske foreningene bidrar med innspill til program og med forutgående fagfellevurdering. Høstmøtet er åpent for alle som ønsker å delta, og det er ingen påmelding. Det viktigste er de faglige møtene og det sosiale samværet.

– Vi har ingen hovedsponsor, men selger utstillingsplass til de firmaene som ønsker å stille ut, legger han til. – Ingen av årets 70 utstillere har noen spesialavtale. Vi føler derfor at dette er et møte uten binding til industrien. Noen av symposiene støttes imidlertid av industrien. Disse er i år tatt inn i programheftet. Neste år må vi se på hvordan vi skal presentere slike symposier, uten at det kommer i konflikt med Legeforeningens nye retningslinjer for samhandling med industrien, sier Lars R. Vasli.

Mer forpliktende samarbeid

Når denne ukens generalforsamling og høstmøte er avviklet, er styret beredt til ny innsats: – Vi har mange felles oppgaver å samle oss om, men vi trenger engasjement og forpliktende samarbeid med de andre kirurgiske spesialforeningene. De må se behovet for å ha en felles forening. Utfordringen er å samle de ulike foreningen slik at de ser en gevinst i det å være samlet under en felles paraply.

– Vi prøver å få til en sterkere koordinerende virksomhet. Vi må endre på styresammensetningen for å få dette til, og vi må styrke sekretariatsfunksjonen. I den forbindelse ønsker vi et samarbeid med Legeforeningen sentralt. Kirurgien som helhet vil tjene på at vi er mer samordnet, sier Lars R. Vasli.

– Tanken er at styret skal bestå av lederne for subspesialitetene. Styret skal selv velge sin leder. Vi må tenke fagutvikling og utdanning, og får større gjennomslagskraft om vi står sammen. I den tiden vi er i nå, med omorganisering av sykehus og helsetjenester, er det viktig å vite hvor det faglige tyngdepunktet ligger, understreker spesialforeningslederen.

Fakta

Norsk kirurgisk forening

Stiftet: 1911

Formål:

  • Å fremme kirurgiens utvikling i Norge

  • Foreningen er en fellesorganisasjon for de kirurgiske hovedspesialiteter og grenspesialiteter. Foreningen skal arbeide for utviklingen av de kirurgiske spesialitetene til beste for de kirurgiske pasientene

  • Å virke for sykehusvesenets utvikling

Styret (2004 –  05):

Lars R. Vasli (leder), Erik Carlsen, Ole Edvard Gabrielsen, Tom B. Glomsaker (nestleder), Rune Haaverstad, Anne Karin Lindahl, Torunn K. Nestvold, Tor-Erik Sand, Knut Chr. Skolleborg og Jon Otto Sundhagen.

Antall medlemmer: 921 (per 1.1. 2004)

Anbefalte artikler