Hva forteller bokstavene oss?

Forsidebildet
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Med en god bok lener studenten seg tilbake. Mens øynene glir fra ord til ord og sidetallene blir stadig høyere, lar han seg hensette i litteraturens rike verden. Fysiologi- og patologibøkene, tunge som mursteiner begge to, får vente på skrivebordet et par timer til, uten at det tærer nevneverdig på samvittigheten.

    En rekke medisinstudenter i Oslo frykter at det i fremtiden kan bli mindre tid til å utøve aktiviteter som ikke er direkte studierelaterte. Ryktene om en eventuell gjeninnføring av graderte karakterer begynte å svirre i vinter, og det gikk ikke lang tid før en livlig debatt var i gang.

    Synspunktene var ikke til å ta feil av da det ble invitert til allmøte en sen vårdag eller da studiedekanen på forsommeren gjennomførte en nettbasert meningsmåling. Studentene er i all hovedsak fornøyd med alternativene «bestått» eller ikke «bestått» som vurdering etter eksamen, mens godt over halvparten av de vitenskapelig ansatte gir uttrykk for at de ønsker å tilby legespirene en mer presis tilbakemelding ved bruk av bokstavene A til F (1).

    Meningene om graderte karakterer er mange og delte. Studentene frykter et dårligere samarbeidsklima og spissere albuer i en gruppe unge mennesker som allerede har et velutviklet konkurranseinstinkt. Det vises ofte til at studiemodellen vanskelig lar seg forene med graderte karakterer, idet de studerende oppfordres til læring i et helhetsperspektiv fremfor pugging av detaljer.

    Et sentralt spørsmål er hvorvidt mer eller mindre tilfeldige bokstaver i det hele tatt kan fortelle samfunnet noe om hvor gode leger fakultetene utdanner. Kanskje sier karakterene vel så mye om hvor flinke studentene er til å løse standardiserte eksamensoppgaver? Dette kan du lese mer om på side 2150.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media