Hva forteller bokstavene oss?

Hans Chr. Hansson Kristiansen Om forfatteren
Artikkel

Foto Aina Staveland Johnsen

Med en god bok lener studenten seg tilbake. Mens øynene glir fra ord til ord og sidetallene blir stadig høyere, lar han seg hensette i litteraturens rike verden. Fysiologi- og patologibøkene, tunge som mursteiner begge to, får vente på skrivebordet et par timer til, uten at det tærer nevneverdig på samvittigheten.

En rekke medisinstudenter i Oslo frykter at det i fremtiden kan bli mindre tid til å utøve aktiviteter som ikke er direkte studierelaterte. Ryktene om en eventuell gjeninnføring av graderte karakterer begynte å svirre i vinter, og det gikk ikke lang tid før en livlig debatt var i gang.

Synspunktene var ikke til å ta feil av da det ble invitert til allmøte en sen vårdag eller da studiedekanen på forsommeren gjennomførte en nettbasert meningsmåling. Studentene er i all hovedsak fornøyd med alternativene «bestått» eller ikke «bestått» som vurdering etter eksamen, mens godt over halvparten av de vitenskapelig ansatte gir uttrykk for at de ønsker å tilby legespirene en mer presis tilbakemelding ved bruk av bokstavene A til F (1).

Meningene om graderte karakterer er mange og delte. Studentene frykter et dårligere samarbeidsklima og spissere albuer i en gruppe unge mennesker som allerede har et velutviklet konkurranseinstinkt. Det vises ofte til at studiemodellen vanskelig lar seg forene med graderte karakterer, idet de studerende oppfordres til læring i et helhetsperspektiv fremfor pugging av detaljer.

Et sentralt spørsmål er hvorvidt mer eller mindre tilfeldige bokstaver i det hele tatt kan fortelle samfunnet noe om hvor gode leger fakultetene utdanner. Kanskje sier karakterene vel så mye om hvor flinke studentene er til å løse standardiserte eksamensoppgaver? Dette kan du lese mer om på side 2150.

Anbefalte artikler