Minneord

Arild Frydenborg Om forfatteren
Artikkel

På bakgrunn av en landsomfattende innsamling ble krigsinvalidehjemmet Bæreia åpnet i 1959. Reidar Gjems ble fra første stund hjemmets tilsynslege, en gjerning han avsluttet i sitt 84. år etter 43 års innsats for krigsinvalidene.

Reidar Gjems hadde, foruten de faglige kvalifikasjoner, også hatt den tøffe livserfaring at han som ung mann satt i tysk fangenskap. Dette gjorde at han forstod krigsinvalidene bedre enn noen annen når de kom til ham med sine problemer.

Bæreia er det eneste sted i sitt slag i Norge, og gjennom årene har vi hatt tusenvis av krigsinvalider fra hele landet på rekreasjonsopphold. Vi snakker om minst 700 000 gjestedøgn gjennom årene.

Mange av våre gjester hadde hatt store traumatiske opplevelser i forbindelse med sin krigsinnsats, det være seg til sjøs, i konsentrasjonsleiren, i hjemmefronten eller på andre felter hvor de hadde utført en krigsinnsats for Norge.

En samtale eller flere med dr. Gjems under oppholdet var av stor terapeutisk betydning for de fleste.

Det ble også, etter som årene etter krigen gikk, slik at de mange som hadde kjempet for landet i sitt lokalmiljø og ellers i samfunnet, møtte mindre forståelse for hva de hadde utrettet. Da var det godt å ha en dr. Gjems og et Bæreia å komme til.

Også vi ansatte vil savne Reidar Gjems. Han var en person med stor integritet. Han var bestemt og mild på samme tid. Den humoristiske replikken satt imidlertid alltid løst, og i festlig lag var han i sitt ess.

For sitt arbeid for Bæreia og krigsinvalidene ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

direktør ved krigsinvalidehjemmet Bæreia

Anbefalte artikler