Ordninger må trygges

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Til tross for at pensjonskommisjonen nå har lagt frem sin innstilling, mener Legeforeningen det ikke er grunnlag for å gjøre pensjonsordningene til et tema ved årets forhandlinger.

Anne Beate Lien og Erik Kristensen innledet på Overlegeforeningens tariffkonferanse. Foto Lise Berit Johannessen

Pensjoner og overenskomstforhandlingene i 2004 var tema under Overlegeforeningens årlige tariffkonferanse i januar.

– Hva er problemene og hva er behovene, var noen av spørsmålene president Hans Kristian Bakke stilte til forsamlingen. – 2004 er et år for hovedtariffoppgjør, og vi skal reforhandle nærmest alt. Erfaringene hittil har vært preget av at det ble gjort en stor systemendring ved forrige korsvei. Vi har hatt en lang prosess, og Akademikerne holder nå på å forhandle ny hovedavtale med NAVO. Vi må blant annet trygge de ordninger vi har på tillitsvalgtsiden innenfor de enkelte foretak, sa Bakke.

Han gav uttrykk for at man i Legeforeningen er oppmerksom på hvor viktig ordninger med de konserntillitsvalgte, tillitsvalgte på regionalt nivå, er.

– Pensjonene er sikret i foretaksloven frem til 31.12. 2004, og i A1-avtalen som skal reforhandles i 2004. Til tross for pensjonskommisjonens innstilling, er det etter vår mening ikke grunnlag for å gjøre pensjonsordningene til et tema ved årets forhandlinger, sa presidenten.

Leger i særstilling

Pensjonsordningen skapte for øvrig stort engasjement. Fagsjef Anne Beate Lien i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) gav en grundig innføring i overlegenes rettigheter, og hvilke mulige konsekvenser forslagene i pensjonsreformen kan få.

– Det er i dag et press på alle særtrekk ved den offentlige pensjonsordningen. Per dags dato er det imidlertid etablert svært gode regler for pensjon og inntekt. Legene som har en avtale med KLP vil ved dagens ordning være beskyttet, uansett hva som skjer med folketrygden, sa Lien. Hun mente legene står i en særstilling som yrkesgruppe i KLP-systemet: – Legene jobber lengst, blir sjelden uføre og er dyrest å forsikre, fremholdt hun.

På kurset ble det også redegjort for arbeidet i arbeidslivslovutvalget (ALLU). Dette arbeidet skal danne grunnlaget for en offentlig utredning som vil bli gjenstand for en bred høring internt i Legeforeningen. Regjeringen har hastverk med utredningen og tar sikte på en odelstingsproposisjon i løpet av høsten 2004, med behandling i Stortinget våren 2005 – dvs. før valget neste høst.

– Sammen med innstillingen fra pensjonskommisjonen og ny arbeidslivslov, er det duket for et spennende år om arbeidstakerrettigheter både politisk og i foreningsarbeidet for medlemmene, sa Odvar Brænden fra Legeforeningens forhandlings- og helserettsavdeling.

Nytt lønnssystem i Danmark

Erik Kristensen i den danske overlegeforeningen orienterte om det nye lønnssystemet, kalt «Ny lønn» for offentlig ansatte i Danmark: – Fra og med 1.4. 2003 gikk Overlægeforeningen over fra tarifflønn til individuell lønnsdannelse. Dette var ikke umiddelbart overlegenes ønske, men derimot et arbeidsgiverønske.

– Vi kunne imidlertid ikke stå utenfor det nye lønnssystemet, sa Kristensen, som leder ca. 4 000 overleger. – Den nye ordningen var et radikalt brudd med tidligere ordninger. Derfor var begeistringen for «Ny lønn» nokså varierende i overlegegruppen. Noen av bekymringene gikk på at man nå skulle være sin egen forhandler, og om det ville gi en splittelse blant overlegene. Foreløpig ser ikke dette ut til å ha ført til problemer, la han til.

Lokalt eierskap

– Omkampene om overenskomstene kom i de foretak der partene trengte sentral bistand, sa Bjarne Riis Strøm, direktør ved Ringerike sykehus. Han orienterte om endringer i forholdet mellom overleger og arbeidsgiver som følge av foretaksreformen, og hvilke konsekvenser dette har hatt på forhandlingsvilkårene lokalt og individuelt.

– Overenskomster som kommer i stand med eksterne «dommere» har ikke lokalt eierskap og legitimitet, mente Riis Strøm.

Anbefalte artikler