Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Vi ønsker å synliggjøre at faget vårt er viktig, både for samfunnet og for medisinsk praksis innenfor alle spesialiteter, sier Rolf Schøyen.

Styret (f.v.): Rolf Schøyen, Gunnar Skov Simonsen, Liisa Mortensen, Jan Egil Afset, Erja Aleksandersen og Fredrik Müller, Harleen Grewal var ikke til stede. Foto Lise B. Johannessen

– Mikrobiologi er et samfunnsorientert fag, men mange mikrobiologer føler at de er litt glemt. Dette skyldes nok at så lenge det fungerer, så merkes vi ikke. Men, det vi jobber med er ikke uvesentlig. Som eksempel kan vi nevne Dent-o-sept-saken og SARS-epidemien, sier spesialforeningslederen.

Mikrobiologi er et lett fag å være entusiastisk overfor og et veldig internasjonalt fag. Mikrobiologer må samarbeide med miljøer i andre deler av verden. Epidemiene kjenner ingen grenser og mikrobiologene må ofte komme opp med en beredskapsplan.

– Per i dag er vi ressurspersoner når det gjelder smittevernloven, og foreningen har tatt et initiativ for å styrke smittevernet, sier Schøyen. – Dette er og blir et felt som det kommer til å bli økende interesse for. Vi jobber derfor med en langtidsplan som beskriver dagens status og kommende utfordringer, og er også inne i et spennende område når det gjelder molekylærbiologi.

Selvforsynt

Faget har fått en renessanse de siste 20 år: – Vi er opptatt av at Norge skal være selvforsynt med mikrobiologisk diagnostikk. Blant annet handler det om å få opprettet flere stilinger. Mange ønsker seg til faget, men det er viktig at det er karrieremuligheter og en viss geografisk spredning. Mikrobiologi er et av de fagene der det utdannes færrest spesialister, kun tre per år. Fordi faget er preget av høy gjennomsnittsalder og oppgavene overstiger det vi kan levere, ser vi behov for en betydelig økning av utdanningskapasiteten, sier styrets representanter til Tidsskriftet.

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin er to sider av samme sak, påpeker de.

– Vi kan nok si at vi føler mer tilhørighet til infeksjonsmedisinerne enn til de andre laboratoriemedisinerne. Blant annet arrangerer vi vårmøtene sammen med Norsk forening for infeksjonsmedisin. Vi har en akse inn i klinikken og samarbeider med alle kliniske spesialiteter. Våre funn og råd er viktige både ved diagnostikk, behandling og forebygging.

– Som fagpersoner må vi ha troverdighet og tillit. Vi gir råd til klinikere og ressurspersoner innen smittevern og driver undervisning overfor andre grupper. Vi har en spesialitet som er nær pasienten og jobber med kvalitetssikring av laboratorier. Vi har også et godt forhold til bioingeniørene, og er opptatt av teamarbeid og samarbeid, understreker styret.

Foreningen tar mål av seg til å formidle en faglig visjon.

– Vi må ha et minstemål for å oppnå et godt faglig miljø, men er skeptiske til svært store enheter. Vi er innstilt på nettverksløsninger, blant annet fordi vårt fag er en nasjonalt integrert spesialitet.

Mer plass til faglig akse

Faget er svært forskjellig fra medisinsk biokjemi, noe som har ført til ulike syn på hvordan laboratoriefagene skal organiseres.

– Vi ser betydningen av å styrke og bevare kompetansen. Vi må ikke bli «fabrikker». Da er vi redd for at vi mister mye av kunnskapen. Det hersker en viss uro rundt organiseringen av faget, og det kan komme skjevt ut fordi man ikke kjenner til hvordan vi arbeider, sier Rolf Schøyen.

– Vi er opptatt av hva som skjer og av samarbeidet med Legeforeningen sentralt. I mange år har vi forsøkt å få gjennomslag for å løfte frem det faglige, sier Schøyen. – Veien har til tider vært tung og vi ser derfor positivt på at Legeforeningen nå har gitt signaler om at man vil prioritere fagene. Enten må fagene føle at de når frem, eller så vil de fagene som har en egen legitimitet finne andre måter å jobbe på utenom Legeforeningen, mener han.

Spesialforeningslederen stiller spørsmålet om hvem som skal forvalte de medisinske fagområders troverdighet: – Vi er opptatt av at fagene må få en bedre plass og være en større del av vår felles økonomi. I den forbindelse ønsker vi også bedre representasjon i landsstyret.

– Vi er bekymret over at flere fagområder fjerner seg fra Legeforeningen, sier Schøyen. – Det er derfor viktig å tilby fagene noe som gjør at det faglige når frem, og samtidig har en troverdighet. Fagene er der, vil være der og vil alltid ha legitimitet, understreker han.

Aktive med nettmøter

Norsk forening for medisinsk mikrobiologi har jobbet med å modernisere foreningen, har vedtatt nye lover og etablert en nettside (www.legeforeningen.no/index.db2?id=3243). På grunn av stor geografisk spredning blant styremedlemmene, foregår kommunikasjonen hovedsakelig via nettmøter.

– Vi er tilgjengelig på nettsiden for alle medlemmene og jobber for at nettsidene skal bli vår hovedarena for informasjon. Gjennom nettsidene håper og ønsker vi på et enda større engasjement fra medlemmene, derfor jobber vi både med nyhets- og debattsider. Vi prøver også å gjøre årsmøtene mer attraktive. Vi er inne i en urolig periode for tiden og ser det derfor som en viktig jobb å organisere faget på en god måte. De som eier oss vet ikke riktig hvordan faget vårt fungerer og derfor har vi nok en viss utrygghet. Men de fleste er optimister, avslutter Rolf Schøyen.

Fakta

Norsk forening for medisinsk mikrobiologi

Formål: Å samle de som arbeider med og interesserer seg for medisinsk mikrobiologi, for å fremme fagets praktiske og vitenskapelige utvikling. For de medlemmer som er leger, er formålet i tillegg å ivareta deres interesser av sosial og økonomisk art.

Styret (2004 – 2005): Rolf Schøyen (leder), Fredrik Müller, Gunnar Skov Simonsen, Jan Egil Afset, Harleen Grewal. Vara: Erja Aleksandersen, Liisa Mortensen.

Antall medlemmer: 138

Anbefalte artikler